12 tips og triks for å bli en superstudent

Skrevet av Ida Marie Heggem

1. Skaff deg oversikt

Det meste føles mindre overveldende når du får satt deg ned og sett på hva som ligger foran deg. Dessuten er du nå voksen og har ansvar for deg selv og for å holde deg oppdatert, det nytter ikke å si «jeg visste ikke».

Hvilke fag har du dette semesteret? Hvordan evalueres de? Er det prøver og innleveringer underveis i semesteret, og hvor mye teller de? Er det muntlig eller skriftlig eksamen? Finnes det offisielle kompendier eller bøker en må skaffe seg?

Noen studiesteder er det spesifikke krav som må oppfylles for at man i det hele tatt skal få lov til å gå opp til eksamen. Mye av dette finner man ut i fagbeskrivelsen, på den elektroniske undervisningsplattformen og ikke minst i første forelesning.

2. Begynn tidlig og les jevnt

Skippertaksmetoden fungerer dårlig i lengden, særlig hvis det er snakk om 6 år på medisinstudiet og enkelte semestre som er svært teoritunge. Noen år har man mange små fag, andre ganger få men store fag. Uansett så er det beste du gjør for deg selv å bare starte et sted, om det så er å lese innholdsfortegnelsen og introduksjonen. Og vipps så er du i gang, og litt nærmere å komme gjennom pensum.

3. Få deg gode rutiner

Både hodet og kroppen trives med forutsigbarhet. Prøv å lese til samme tid, og gjerne samme sted, så er det ofte lettere å konsentrere seg når du først setter deg ned. Det er også fint å skille mellom «lesesone» og «frisone». Å lese på senga blir sjeldent effektivt.

4. Prøv å unngå prokrastinering

Det er dumt å forvente at du ikke skal sjekke meldinger, mailer og sosiale medier og ikke skal prokrastinere i det hele tatt. Sett heller av tid til det, for eksempel 10 minutter etter lunsj, eller 15 minutter kl xx:xx. Og så legger du faktisk telefonen vekk da. Det kan også være lurt å skru av varsler, så de ikke popper opp og ødelegger konsentrasjonen din. Også kan du belønne deg selv med den episoden du har gledet deg til når du er ferdig med det du skal.

5. Lag en liste og stryk ut underveis

Hva skal jeg lese i dag? Hva må jeg gjøre denne uken? Skriv det ned. Det er både tilfredsstillende og motiverende å kunne stryke ting fra lista, særlig når listen over ting man gjerne skulle ha gjort ofte er større enn den man faktisk får gjort.

6. Planlegg godt

Som Eisenhower sa: «Ting går aldri etter planen, men planlegging er alt!». Du kommer utrolig langt med å være litt organisert. Når er neste prøve, hva må jeg kunne til den? Når bør jeg være ferdig med dette kapittelet? Og når bør/vil jeg være ferdig med pensum? Lag en plan, og tilpass deg underveis. Dette er særlig sant for de studiestedene hvor man planlegger eksamensperiodene sine selv, og hvor man ikke nødvendigvis får de eksamensdatoene man vil, og hvor strykprosenten er høy. Da bør man absolutt ha en god plan, og en plan B hvis ting går galt (evt C,D,E,F,G…).

7. Bruk studieteknikker bevisst

Det er utrolig viktig med god studieteknikk, å lese for å lese er bare dumt. Repetisjon er gjerne nøkkelordet, de aller fleste trenger å høre/lese noe flere ganger for å lære det. En kan jo tenke på seminarer og forelesninger som «gratis» repetisjon, før/etter en leser på kammerset/på lesesalen. Og det er nettopp den jobben en må gjøre selv som er forskjellig for alle.

Det som virker for en person virker ikke nødvendigvis for deg. Så prøv deg frem, og se hva som gir best resultater. Det er også et poeng at det er forskjell på fag, det er ikke sikkert samme studieteknikken fungerer like godt i for eksempel anatomi eller farmakologi (puggefag), som den gjør i fysiologi og patofysiologi (forståelsesfag).

Kanskje er det best å lese læreboka, kompendiet eller notes, med overstrykningstusj og notater? Eller kanskje lærer du mer visuelt? Er det gode illustrasjoner og oppsummeringer i læreboka? Finnes det fine youtube-videoer? Er det ryddige oversiktsartikler på UpToDate, Merck Manuals, Amboss, Medscape eller lignende? Det finnes også mange gode apper.

Prøv deg frem, finn ut hvordan du lærer best, og kjør på.

8. Skriv notater!

Det er bevist at man lærer betydelig mer, og ikke minst husker mye mer, av å skrive ting ned. Om det så er å transkribere ordrett eller bruke stikkordsnotater i seminarer og forelesning, eller skrive egne eksamenstopics, flashcards, tankekart, flowcharts eller crashnotes/oppsummeringer. Eller alle sammen. Ja, det er tidkrevende, men det er også mer effektiv lesing.

Det er ofte nyttig å se andres notater som referanse for hva en kan/bør ha med, men husk at disse kan være mangelfulle eller til og med feil/utdaterte. Og om du ender opp med å bruke andres notater/kompendier, så vil jeg likevel anbefale å skrive ned for eksempel det du vet du må huske, og det du vet at du har tendens til å glemme/blande.

9. Bruk kollokviegrupper

Det kan være utrolig hjelpsomt å ha en/flere faste man møter og leser med. En kan hjelpe hverandre med det som er uklart, diskutere temaer og teste hverandre. Ofte både forstår og husker man ting bedre hvis en har måttet si det høyt og forklare det for en annen. Det forutsetter selvfølgelig at alle parter er godt forberedt og fokuserte, en syklubb er lite nyttig hvis prøven er i morgen. Så kan en heller spise og slappe av sammen før/etterpå. Også her kan det være verdt å huske på at alle lærer forskjellig, så hvis kollokviegruppen ikke fungerer så godt bør man kanskje finne en annen.

10. Gjør deg kjent med formatet på prøver/eksamen

Det er veldig nyttig å se på «sample tests» eller tidligere prøver, både for å vende seg til ordlyden og hvilke type spørsmål en kan få, samt hva de er ute etter. Det er også greit å vite hvor mye tid man har tilgjengelig. Er du heldig kan du til og med få noen «gratispoeng» av å ha sett lignende spørsmål før.

11. Ikke undervurdér pensum og forventningene sensor har til deg

Ved noen fakulteter og i noen fag finnes det spesifikke minstekrav. Enten det er «Minimal Requirement Test», en praktisk del eller såkalte «stryk-topics», så er det forventet at disse skal sitte såpass godt at hvis du bommer så stryker du glatt. Dermed er det en god idé å starte med disse, og ikke minst å sørge for at disse sitter. Du kan kunne så mye teori du vil, men kan du ikke disse kommer du ikke engang videre til neste del av eksamen/de retter ikke resten av svarene dine.

Det er også et poeng at hvis noe har blitt nevnt i forelesninger evt seminarer, så er det faktisk fair game å spørre om det. Uansett om det virker lite viktig/for detaljert, for en må huske på at dette allerede er pensum i komprimert versjon. Den letteste måten å vite om det på slides er viktig/relevant er selvfølgelig å delta på forelesningene og seminarene.

12. Ta pauser og ta vare på deg selv

Av og til virker faget/semesteret så stort og vanskelig at du bare har lyst til å fokusere på dét og lese non-stop. Det er en dårlig idé. Det er kjempeviktig å ta pauser, huske å spise, trene/gå en tur og få nok søvn. Og enda viktigere å ha frikvelder, gjerne en hobby, og å finne på noe med venner.

Semesteret/eksamensperioden/studiet er et maraton, ikke en sprint, så det er viktig å kunne holde ut i lengden. Og når arbeidsbelastningen er stor, så er det ekstra viktig å passe på for å ikke bli utslitt. Den balansen gjør faktisk at du har bedre konsentrasjonsevne og presterer bedre når alle basale behov er dekket. Så enkelt, så vanskelig. Og hvis du kjenner at hodet ikke fungerer, så gjør noe helt annet og prøv igjen senere.

Når det er sagt, nyt studietiden for det den er verdt! Utforsk byen, landet, nabolandene. Prøv nye ting, bli kjent med nye folk. Utnytt at du er der du er, akkurat nå. Så kommer voksenlivet tidsnok.

---

---

Les flere aktuelle artikler fra fagbloggen vår:

• Les mindre, les smart
• Hvor vondt har du egentlig?
• Fra bekymring til business: Kan du endre helsevesenet?