Hvordan er det å være sykepleier på legevakt?

Artikkel skrevet av Nathalie Sandal

Hva vil du bli når du blir stor? Ikke vet jeg.

Sykepleier, nei det skulle jeg i hvert fall ikke bli. Alle rundt meg skulle jo bli det. Hva jeg skulle bli derimot, det hadde jeg ingen anelse om. Jakten på å finne seg selv startet. Jeg gikk på folkehøyskole, studerte musikkproduksjon og hadde ett friår. Jeg ble fremdeles ikke klokere.

Jeg begynte å jobbe i et bofellesskap for psykisk utviklingshemmede; sårbare, nydelige mennesker som trengte deg for å få dagen til å gå opp. SHIT! Jeg vil jo bli sykepleier.

Shit! Jeg vil jo bli sykepleier!

Med ett par dagers varsel flyttet jeg til Stavanger og begynte på sykepleien. Showet startet med Exphil. Examen philosophicum. Å nei… Hva har jeg begitt meg ut på. Jeg har jo valgt helt feil. Jeg bestemte meg likevel for å holde ut litt til. Så endret alt seg, helt ut av det blå. Jeg begynte å jobbe i Akuttmottak ved psykiatrisk divisjon ved siden av studiene. Jeg elsket det. Jeg jobbet i perioder tilnærmet 100% ved siden av bachelorgraden for jeg elsket det så mye.

«Så endret alt seg, helt ut av det blå. Jeg begynte å jobbe i Akuttmottak ved psykiatrisk divisjon ved siden av studiene. Jeg elsket det»

Nathalie Sandal, utdannet sykepleier

Sykepleier på legevakten

Etter endt studie begynte jeg å jobbe på legevakten. Jeg hadde fremdeles ikke funnet «min vei», og tenkte at jeg bare måtte prøve meg litt frem. Legevakt, det må jo ha litt av alt. Dette er per dags dato det valget jeg har tatt som jeg er mest takknemlig overfor meg selv for at jeg har tatt. Akuttmedisin! Så sykt spennende, gøy, givende, variert og utfordrende.

For å lese mer om det å være sykepleier på legevakt henviser jeg rett og slett til min kjære kollega Anders Christoffersen sine flere kronikker og artikler* som beskriver dette på en levende måte med tekstene sine. Da vil man få svært gode innblikk i hva det innebærer. Læringskurven var bratt, og ting begynte egentlig bare å rulle i en altoppslukende spiral. Det som var så gøy var at man hadde en tydelig kompetansestige å klatre.

*Les Anders Christoffersen sine kronikker:

• Fra Aftenposten: «En sykepleiers hverdag»
• Fra sykepleien.no: «Brukes sykepleierkompetansen tilstrekkelig?»
• Fra sykepleien.no: «Den psykiatriske pasienten»

«Stavanger legevakt, du snakker med sykepleier»

Jeg startet legevaktkarrieren som sykepleier «på gulvet», jeg bisto legene og holdt på med pasientbehandling. Så fikk jeg opplæring i «innskrivingen». Wow, skal JEG ha ansvar for å hastegradsvurdere/triagere alle pasientene som henvendte seg på legevakten? Fryktblandet glede. Jeg ble så kurset, og fikk opplæring i å sitte i telefonsentralen. Så satt jeg der da, med tre skjermer fremfor meg og var første stemmen pasientene hørte når de ringte legevakten fordi de trengte hjelp. «Stavanger legevakt, du snakker med sykepleier». Jeg skulle ha ansvar for å besvare henvendelser fra over 200 000 mennesker. I retrospekt skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke ble mer overveldet.

Vaktleder, allerede?

Jeg fikk så spørsmål om jeg kunne tenke meg å bli vaktleder. Allerede? Men samtidig kjente jeg meg veldig klar. Så ble jeg det da. Rollen innebærer rett og slett å styre sjappen, og få driften til å gå rundt på best mulig måte til enhver tid. Man har ansvar for sykepleierne og legene på vakt. Men det stopper ikke der, man har blant annet ansvar for flere store områder som å besvare vakttelefonen for voldtektsmottaket, organisere ved behov for kriseteam og være i beredskap, og klar til å innta ledelse ved for eksempel store hendelser. Man fungerer som en slags «avdelingsleder» når ledelsen ikke er på jobb.

Utrykningssykepleier på legevaktbilen

På dette tidspunktet var jeg proppfull av driv og engasjement. Jeg ville mer. Mulighetene åpnet seg på løpende bånd. Vi fikk legevaktbil med utrykningsfunksjon, altså blålys. «Meld interesse dersom du ønsker å være utrykningssykepleier på legevaktbilen». JA! Jeg vil, jeg vil! Jeg var superheldig, og var blant de som ble valgt ut til dette.

Med et intensivt løp på bare ett par måneder hadde jeg utrykningskompetanse med Kode 160. Legevaktbilen. Hvor skal jeg begynne? Fy fader så spennende. Man jobber tett i team med lege, og drar ut på alt fra sykebesøk på sykehjem til hjertestans. Spekteret er massivt! Man samarbeider mye med utrolig mange dyktige mennesker fra ulike etater. Jeg har også fått muligheten til å være med på store øvelser som PLIVO (pågående livstruende vold) – og CBRNE sammen med politiet, brannvesenet og ambulansetjenesten.

Med et intensivt løp på bare ett par måneder hadde jeg utrykningskompetanse med Kode 160. Legevaktbilen. Hvor skal jeg begynne? Fy fader så spennende.

Nathalie Sandal, utdannet sykepleier

Øke egen kompetanse

Nå hadde jeg fått blod på tann. Jeg utforsket alle muligheter for å kunne øke egen kompetanse. Jeg fikk etter mye research muligheten til å ta kurs i Advanced Medical Life Support (AMLS) og Pre Hospital Trauma Life Support (PHTLS). AMLS-kurset fikk jeg dekket av NSF, hvorfor ikke bare søke om støtte tenkte jeg? Spør du meg, så burde disse kursene være obligatoriske å ta som ansatt ved legevakt, og ikke minst legevaktbil. Men det er en annen sak for en annen anledning.  

Vi startet en kursavdeling ved legevakten, og jeg fikk kompetanse som fasilitator. Jeg fikk muligheten til å holde mange kurs både internt og eksternt. Spesielt gøy er akuttmedisinkurset som foregår 3-4 ganger i året – da er jeg med og kurser sykepleiere og leger som kommer fra hele landet i akuttmedisin. Mer spesifikt luftveishåndtering.

Mulighetene er uendelige som sykepleier

Jeg fikk forespørsel om å holde undervisning på Universitetet i Stavanger også, sist for studentene som tar Bachelorgrad i Paramedisin. Jeg har rett og slett funnet ut at mulighetene er uendelige som sykepleier. Jeg har en fast 100% stilling, så arbeidsukene mine er svært varierte. En dag er jeg vaktleder, en annen dag er jeg på legevaktbilen, neste dag holder jeg kurs og en annen dag er jeg rett og slett sykepleier i hvitt.

Mastergrad i Pre Hospital Critical Care

Som den faglig rastløse sjelen jeg er, er jeg nå i sluttspurten på en Mastergrad i Pre Hospital Critical Care. Fytti, for ett spennende studie. Det er ett internasjonalt studie med leger, sykepleiere og paramedisinere fra hele verden. For en mulighet. Man lærer mye om hvordan man skal håndtere den akutt syke og skadde, samtidig som man lærer utrolig mye mer i den store sammenhengen; samhandling mellom etater, ressursstyring, pasientsikkerhet og ikke minst forskning – hva sier forskningen? Hva mangler i forskningen? Kan man stole på forskningen? Den mentale verktøykassen for kritisk tenkning vokser noe helt enormt.

Jeg har klart å sjonglere det å være sykepleier i 100% stilling, i lokalstyret til NLAS som er faggruppen til akuttsykepleiere under NSF, samtidig som jeg tar en fulltids mastergrad – jeg var noe tvilende, men jammen har det gått. Og det har gått bra, ikke minst.

I juni leveres masteroppgaven, og i frykt for å havne i et vakuum av tomrom, er jeg allerede i gang med den mentale prosessen for å planlegge veien videre – Nytt studie kanskje?

«Jeg vet fremdeles ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor…»

Men, en ting er sikkert, selv om jeg er 29 år, så jeg vet fremdeles ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor. Det jeg vet er at veien mot pensjonisttilværelsen blir innholdsrik og spennende. Skal jeg tippe, så sitter jeg helt sikkert fremdeles på skolebenken når jeg er 65 år.

---

Ønsker du å lese mer om arbeidshverdagen til sykepleiere og på legevakten?

Å være sykepleier er et av verdens mest spennende yrker! Anders Christoffersen deg med på vakter både på legevakt, i ambulansen, på nyfødt intensiv, på akuttmottak og på sykehjem.

Sjekk ut boken «En sykepleiers hverdag» skrevet av sykepleier Anders Christoffersen.

---

Aktuelle produkter for deg:

• Produkter fra Cingulum: Tøymerke, sykepleier
• Produkter fra Cingulum: Bok – En sykepleiers hverdag
• Produkter fra Cingulum: Sykepleierkrus