Tvilling-til-tvilling transfusjonssyndrom

Det er ikke helt uten risiko å bære frem to (eller flere) barn på en gang, og generelt ved tvillingsvangerskap er det større risiko for komplikasjoner. Les hva sykepleier og masterstudent Linda Welde skriver om Tvilling-til-tvilling transfusjonssyndromet.

Skrevet av: Linda Welde
(sykepleier og masterstudent i avansert klinisk nyfødtsykepleie)

«Da jeg var ung og litt mer naiv…»

Da jeg var ung og litt mer naiv enn det jeg er i dag, tenkte jeg dersom jeg er så heldig å få barn da hadde det vært kjekt med tvillinger. For med to på en gang, så er man liksom ferdig med det. De kan alltid leke sammen, støtte hverandre, krangle med hverandre og hjelpe hverandre. Med årene, og med lærdom fra yrket, har jeg endret meningen litt. Ikke bare er det dobbelt så mye å gjøre på en gang (det kan være slitsomt nok med ett barn av gangen – spesielt som førstegangsforeldre), men det er ikke helt uten risiko å bære frem to (eller flere) barn på en gang.

Generelt ved tvillingsvangerskap er det større risiko for komplikasjoner hos mor, som preeklampsi (svangerskapsforgiftning), svangerskapsdiabetes, placentaløsning og keisersnitt, og det er ikke uvanlig at tvillinger fødes prematurt. På grunn av dette følges også mor ekstra godt opp både av jordmor lokalt, og på sykehus.

Grunnen til at jeg ville skrive et innlegg om tvilling-til-tvilling transfusjonssyndrom (TTTS), er ikke fordi jeg opplever dette til stadighet på jobb, snarere tvert i mot; I forbindelse med studiene ble jeg anbefalt å se dokumentaren «The Surgions Cut » («Kirurgene» på norsk) på Netflix. Første episode handler nemlig om behandlingen av denne tilstanden, og legen som begynte med og utviklet denne.

Før jeg skriver litt om TTTS kommer en intro om tvillingsvangerskap for en kjapp grunnleggende forståelse:

Tvillingsvangerskap

I tvillingsvangerskap skiller man mellom monozygote og dizygote svangerskap, eller for de fleste andre eneggede og toeggede tvillinger. Mono = 1, di = 2 og zygote = befruktet egg.

Under et svangerskap utvikler fosteret seg inne i fosterhinnen som består av blant annet chorion, det ytre laget av hinnen som grenser mot placenta, og den indre hinnen – amnion.

Ved dizygote svangerskap har hvert foster sin egen placenta og separate fosterhinner, der de vokser og utvikler seg.

Ved monozygote svangerskap er antall fosterhinner og placenta avhengig av når zygoten deler seg etter befruktningen:

  • Innen dag 3 = hvert foster får separate fosterhinner og hver sin placenta.
  • Mellom dag 3 og 8 = fostrene vil ha felles chorionhinne, men hver sin amnionhinne: monochorial – diamnional.
  • Mellom dag 8 og 12 = fostrene vil ha felles chorion- og amnionhnne: monochorial-monoamnional
  • Deling etter dag 12 vil gi opphav til siamesiske tvillinger.

Omtrent 30 % av alle tvillingsvangerskap er monozygote, 2/3 deler av disse er monochoriale. Av disser er 95 % diamnionale, og 5 % er monoamnionale. Ca 10 – 15 % av monochoriale-diamnionale svangerskap utvikler TTTS. Det skyldes anastomoser i blodkarene i placenta som fører til en skjevfordeling av blodvolum til de to fostrene. Den ene tvillingen blir en donor som avgir blod til den andre tvillingen (recipient), altså vil donoren motta mindre blodstrøm fra placenta. Dette utgjør en risiko for begge fostrene.

Donortvillingen

Donortvillingen vil være liten av vekst, og står i risiko for unormal organutvikling. Den vil utvikle anemi og oliguri (lav diurese) som fører til oligohydramnion som betyr at det produseres lite fostervæske. Videre vil denne tvillingen risikere å bli en ”stuck twin” som vil si at det til slutt mangler fostervann inne i hinnen. Recipienten vil motta for mye blod, og vil utvikle polycytemi og polyuri (høy diurese) som fører til polyhydramninon, som betyr økt mengde fostervæske. Dette gir risiko for ruptur av fosterhinnen, hjertesvikt og hydrops.

Begge foster står i fare for å dø

Konsekvensene av denne tilstanden er at begge foster står i fare for å dø intrauterint dersom det ikke behandles. Behandlingen av tilstanden består av gjentatte tappinger av fostervann, og gjøres i utgangspunktet bare på St. Olavs Hospital i Trondheim.

En annen behandling er laserkoagulering av de anastomoserende karene i morkaken. Denne behandlingen utføres ikke i Norge, mødrene blir derfor sendt til spesialister i utlandet for å få gjennomført denne behandlingen der de går inn med en nål til placenta og brenner av årene som kobler fostrene sammen.

Illustrasjonsfoto placenta etter gjennomfør laserbehandling, Cingulim
Illustrasjonsfoto fra internett: viser placenta etter gjennomfør laserbehandling.
Illustrasjonsfoto_gjennomforing-av-laserbehandling-cingulum
Illustrasjonsfoto fra internett: Gjennomføring av laserbehandling.

Se dokumentaren «Kirurgene»

Jeg vil virkelig anbefale dere å se den første episoden av ovennevnte dokumentar, der får dere blant annet se at de gjennomfører en slik prosedyre.


Kildehenvisninger:

Litteratur er hentet fra forelesninger, Nyfødtsykepleie 1, samt Fetal and Neonatal Physiologi for the Advanced Practice Nurse.

Bilde av Linda Welde sykepleier og masterstudent , Cingulum

Om forfatteren

Linda Welde er sykepleier og masterstudent i avansert klinisk nyfødtsykepleie. Arbeider for tiden på nyfødt intensivavdelingen på Oslo Universitetssykehus.

bilde-fra-netflix-dokumentar-kirurgene
Linda Welde Hagen anbefaler å se dokumentaren «Kirurgene» på Netflix (skjermbilde tatt fra samme side).

Andre aktuelle artikler fra fagbloggen: