Hva er fostersirkulasjon, og hva skjer under og etter fødsel?
Hver gang vi puster inn fyller vi lungene med oksygen som fraktes rundt i kroppen, samtidig som vi kvitter oss med karbondioksid når vi puster ut. Men hvordan foregår denne gassutvekslingen hos et foster som ligger og bader i fostervann? Har du noen gang tenkt over hvordan fosteret får nok oksygen, og at den første gråten faktisk har en viktig funksjon?
Artikkel skrevet av Linda Welde
(sykepleier og masterstudent i avansert klinisk nyfødtsykepleie)
Jeg synes fostersirkulasjonen er utrolig fascinerende, og når man kjenner til den store overgangen fra foster- til føtalsirkulasjon er det lett å forstå hvorfor en fødsel egentlig er en stor traumatisk hendelse for den nyfødte babyen. Så, la oss ta noen steg tilbake i fosterlivet.
Noen steg tilbake i fosterlivet
Allerede i uke 4 av svangerskapet begynner utviklingen av respirasjonssystemet, men lungene er ikke ferdig utviklet før ca. uke 34 – 35. De fortsetter å vokse ved øke antall bronkioler og alveoler opp til ca. 10 års alder. Fosteret er omgitt av fostervann, i tillegg er lungene fulle av væske. Med andre ord trenger fosteret tilgang til oksygen og gassutveksling et annet sted. Fosterets ”lunge” er derfor morkaken, dette fantastiske organet som blir til og utvikler seg sammen med fosteret. I tillegg til å gi barnet den næringen det trenger for å vokse og utvikle seg, hjelper morkaken fosteret med gassutveksling og håndtering av avfallsstoffer.
Når man snakker om fostersirkulasjon er det noen ting som er viktige å vite, blant annet at på blodets vei fra morkaken og ut i fosterets sirkulasjon går det igjennom ikke mindre enn tre shunter. Disse er 1. ductus venosus, 2. foramen ovale og 3. ductus arteriosus.
Navlesnoren forbinder fosteret til mors blodsirkulasjon via morkaken. Rundt svangerskaps uke 6 begynner gassutvekslingen, og blodet sirkulerer gjennom morkaken. Her diffunderer oksygen fra mors blod og over i navlevenen som forsyner fostersirkulasjonen med oksygenrikt blod via ductus venosus i leveren, en shunt som gjør at blodet kan fortsette veien mot hjertet og inn i høyre atrie. I hjertet befinner de to neste shuntene seg. Disse vil jeg kommer tilbake til.
Utenfor fosterlivet skjer gassutvekslingen i lungene. Der kommer nytt oksygen over i lungekretsløpet når vi puster inn, og det oksygenrike blodet fortsetter inn i hjertets venstre atrie. Derifra pumpes det ned i venstre ventrikkel og videre ut i kroppen gjennom aorta – hovedpulsåren.
Som dere kanskje husker er det ikke noe særlig action i lungene til fosteret, og da er det heller ikke nødvendig med veldig mye blod ut i lungekretsløpet. Størsteparten av det oksygenrike blodet fra morkaken shuntes derfor fra høyre atrie til venstre forkammer via foramen ovale, et hull i skilleveggen mellom høyre og venstre forkammer. På den måten får venstre siden av hjertet oksygenrikt blod som pumpes ut i aorta.
Selv om lungene ikke fungerer som utenfor livmoren enda, vil det fortsatt være blod i sirkulasjon i lungekretsløpet. Noe av det oksygenrike blodet fra morkaken blir værende i høyre forkammer og mikser seg med oksygenfattig blod som pumpes via høyre atrie ut i lungekretsløpet. Via lungepulsåren fordeles blodet via tre veier: Høyre- og venstre lungearterie, og ductus arteriosus – den siste shunten i fostersirkulasjonen. Dette er en forbindelse mellom lungearterien og nedre del av aorta og dermed fører store deler av blodet utenom lungekretsløpet og ut i systemkretsløpet. Fra systemkretsløpet vil det nå oksygenfattige blodet føres inn i navlearteriene og tilbake til morkaken for å slippe fra seg blant annet avfallsstoffer og karbondioksid.
Men hva skjer så med sirkulasjonen under og etter fødsel?
Noe av det som skjer når barnet presses ned gjennom den trange fødselskanalen, er at lungene ”vris opp” slik at de tømmer seg for mest mulig væske og er klare for å fylles med oksygen. Så er barnet ute, og etter noen minutter klippes navlesnoren. Barnets livslinje gjennom 9 måneder blir ganske brutalt avbrutt, og barnet må nå puste selv. Barnet skriker, og lungene fylles med luft.
Når barnet har trukket den første pusten skjer en stor endring i barnets sirkulasjon. Det økte inntaket av oksygen i lungene fører til at den tidligere høye lungekarmotstanden i lungekretsløpet reduseres, og det blir en økt flow av blod til lungene. Dette resulterer i en økt tilbakestrømning i venstre atrie og trykket her stiger. Med det økte trykket, lukkes foramen ovale med klaffen septum primitum som heretter forblir lukket, og hindrer at oksygenfattig blod går fra høyre atrium til venstre atrium.
Ductus venosus lukkes når flowen i navlevenen synker, og ductus arteriosus lukkes som regel etter et par dager.
Om forfatteren
Linda Welde er sykepleier og masterstudent i avansert klinisk nyfødtsykepleie. Arbeider for tiden på nyfødt intensivavdelingen på Oslo Universitetssykehus.
Andre aktuelle artikler og produkter for deg:
- Produkt: Pediatrisk referansekort
- Fagblogg: Hallo – Ajdø
- Fagblogg: Hva er en vernepleier?