Sannheten bak studentene – redselen for å feile!
Alle vet, enten av egen erfaring, eller av hva andre har fortalt dem, at det å være student kan være veldig hardt. Dette gjelder uansett hva man studerer; medisin, sykepleien, paramedic, eller noe helt annet enn helse. Det som går igjen, er redselen for å feile, ikke komme seg igjennom eller ikke være god nok.
Skrevet av: Charlotte Engan (autorisert ambulansearbeider og medisinstudent)
Før vi skulle starte på medisinskolen hadde vi mulighet til å dra på et «avreiseseminar» med ANSA i Oslo hvor studenter fra samme skole kom og fortalte litt om deres meninger og opplevelser av det å være student på disse skolene.
En ting jeg la spesielt merke til var når en av studentene fikk spørsmålet «hvordan syntes du det var i fjor? Var det hardt?». Svaret hennes var «ja, altså, det er jo hardt, men det går også fint». Jeg husker de ordene godt, og tenkte at dette kommer til å gå fint. Det er hardt, det er jeg vel forberedt på, men hun sa det gikk fint.
Første året for min del var alt annet enn «fint»
Første året for min del, skulle gå alt annet enn «fint». Dette var ett av de tyngste årene jeg har hatt som student og generelt. Man skjønner aldri hvor hardt det er før man starter på studiet selv. Jeg slet veldig med å finne riktig leseteknikk. Jeg fikk mange gode tips, men som folk flest, må man prøve det ut selv for å finne ut hva som funker for deg. Første året ble veldig stress. Det er mange nye fag og forventingene i de store fagene er høye. De fleste eksamener blir plassert veldig tett, og pensumet er stort. Jeg var stresset for alt. Ukestest eller tentamen, begge holdt meg våken om natten. Stresset for at jeg ikke hadde skjønt alt, ikke hadde fått lest alt jeg skulle gjort.
Hvordan kan jeg ha vært en god elev på VGS og realfag, men slite så mye nå?
Charlotte Engan
Jeg satt oppe store deler av natten for å komme meg igjennom pensum. jeg ble utslitt, lei og skuffet. Hvordan kan jeg ha vært en god elev på VGS og realfag, men slite så mye nå? Jeg prøvde å spørre litt rundt om hvordan andre studenter leste. Svaret jeg ofte fikk var «jeg har egentlig bare lest igjennom 1-2 ganger» eller «jeg leste noen timer i går». De virket ikke stresset. De hadde det under kontroll. For dem, gikk dette fint.
For noen elever kan nok dette ha vært sannheten. Uansett hvor du er vil du finne «vidunderbarn» som faktisk bare leser igjennom 1-2 ganger og husker alt. Du vil finne de som ikke trenger å jobbe like hardt, eller de som skjønner alt på første forsøk. De som klarer å prioritere og lese på riktig fag til riktig tid, og de som fra dag én finner riktig studieteknikk, og vet hva som funker for dem. Andre, må jobbe litt mer før forståelsen sitter, eller til sammenhengen er klar.
Les også gjerne: «Hvordan er det å søke og starte på medisinstudiet i Ungarn?»
Jeg vurderte å slutte
Følelsen jeg (og mange andre vil jeg tro), satt igjen med var «hvorfor må jeg jobbe så mye hardere for å forstå dette?» Kanskje dette ikke var noe for min del allikevel, noe jeg trodde var «naturlig» vei for meg videre ble ikke så naturlig likevel. Jeg vurderte virkelig å slutte mange ganger, og hadde det ikke vært for støtte fra venner, familie, kollegaer og medstudenter hadde det nok vært det som hadde skjedd.
Sannheten kom 2. året
Det som slo meg når jeg startet i andre klasse, var alle studentene som ble mer åpne om deres opplevelser fra første året. Mange av studentene som i ettertid sier de slet og strevde med mye av det samme jeg gjorde, studieteknikk, og at man ligger bak pensum 80 % av tiden. Det er (for mange) umulig å holde seg oppdatert og á jour i alle fag til enhver tid. Fagene krever sitt, og 24 timer i døgnet er simpelthen ikke nok.
Men, det jeg reagerte på var, de slet, men ville ikke si det. Hvorfor det?
Charlotte Engan
Men, det jeg reagerte på var, de slet, men ville ikke si det. Hvorfor det? Hvorfor skal man være flau over å ha lest og studert mye? Selv den beste studenten kan være uheldig med prøver, eksamener og studieteknikk. Selv den beste studenten kan måtte ha slitt seg igjennom året, og noen av dem kanskje vært uheldige å må ta ett eller to fag på nytt. Det kan skje alle, og det gjør en ikke til en dårligere student av den grunn.
Vær ærlig – si at det er vanskelig!
Mitt mål og min tro, er at vi må bli flinkere til å si at vi sliter og at vi syntes det er vanskelig! Jeg tror det er viktig å fremheve usikkerheten ved det å være student. At vi må være litt mer åpne om at vi har eller har hatt det tøft – hvis ikke vil en annen tro det er unormalt å ligge etter i noen fag. Unormalt å ikke få toppkarakter på alle prøver. Unormalt å være sliten og usikker.
Jeg prøver å legge fokus på dette til de jeg fikk som fadderbarn i år. At jeg slet og syntes det var veldig tøft, men at man fremdeles kan bestå året.
Charlotte Engan
Jeg prøver å legge fokus på dette til de jeg fikk som fadderbarn i år. At jeg slet og syntes det var veldig tøft, men at man fremdeles kan bestå året. Si til de som kommer etter deg at «dette er veldig hardt, jeg slet, men det gikk fint!» og ikke la de tro at de ikke kan dette fordi de sliter. Ikke la gode studenter gi opp drømmen sin, fordi de tror dette ikke er noe for dem likevel. At de må jobbe så hardt – for noe andre skjønner «lett».
Neste gang noen spør deg om du har lest, si sannheten, si «ja, jeg syntes det var tøft og jeg leste mye». Ingen kan alt, sånn er det bare! Men ikke gi opp eller slutt, selv om du syntes det er hardt eller at du sliter. For sannheten er: Det tror jeg de fleste av oss gjør – man kommer seg videre!
Si hei til Charlotte!
Trenger du hjelp med bedre studieteknikk og redusere tiden du bruker på å studere?
Sjekk ut bøkene:
Andre aktuelle artikler fra fagbloggen vår: