Hvordan kan vi stresse mindre og leve mer?

Tonje Oord, gründer av Samtalelegen, brenner for et større forebyggende helsefokus, og det gjennom å STRESSE MINDRE & LEVE MER at vi kan forebygge både fysiske og psykiske sykdommer.

Skrevet av: Tonje Oord, lege i spesialisering i psykiatri

«Stress er kroppens naturlige respons på belastning for å bringe den tilbake i likevekt.»

Jeg synes det er fint å si at stress aktiverer en mild grad av det velkjente kjemp-flykt-frys-responset vårt. Dette som vi også ser ved ulike angstlidelser eller gjennom frykten vi opplever når vi er i fare.

Positivt stress

Stress er positivt så lenge vi har mulighet til å roe ned, hente oss inn, lade batteriene og hvile jevnlig. Slikt akutt og positivt stress, gjør oss skjerpet, fokusert og konsentrert i øyeblikket. Dette er viktig når vi skal prestere på jobb, innenfor en idrett eller rett før en eksamen. Andre eksempler på positivt stress er fysisk aktivitet, forelskelse eller adrenalin-kicket du opplever når du hopper i fallskjerm.

Når jeg kan kjenne på uro i brystet, røde kinn, høy puls og at hjertet banker ekstra hardt før jeg skal holde et foredrag, prestere foran andre mennesker eller tar et skritt utenfor komfortsonen, så pleier jeg å tenke at dette er positivt og helt naturlig. Det er et tegn på at jeg lever, at fysiologien fungerer, at jeg gjør noe som er krevende, og som jeg forhåpentligvis vil vokse på og lære av.

Negativt stress

Det er svært uheldig når stresset blir vedvarende og vi ikke har muligheter til å hente oss inn, slappe av og lade batteriene. Det er da kan vi begynne å snakke om negativt og kronisk stress. Det er når stresset blir kronisk at blant annet at konsentrasjonen og hukommelsen svekkes, tilstedeværelse blir vanskelig og den vedvarende forhøyede kortisolkonsentrasjonen medfører uheldige konsekvenser for både vår fysiske og mentale helse.

Det er svært uheldig når stresset blir vedvarende og vi ikke har muligheter til å hente oss inn, slappe av og lade batteriene. Det er da kan vi begynne å snakke om negativt og kronisk stress.

Tonje Oord

Når vi er i stressrespons, så er det det sympatiske nervesystemet som er dominant og kroppen forbruker sine ressurser. Når vi er avslappet, rolige og tilstede i øyeblikket, er det den parasympatiske delen av nervesystemet som dominerer og kroppen er i fordøyelses- og reparasjonsmodus. Satt på spissen så kan vi si at enten så overlever vi – eller så lever vi.

Det er umulig unngå stress, vi trenger det får å yte og prestere, både privat og hjemme. Men det viktige er å sørge for en sunn og bærekraftig balanse mellom disse to. Heldigvis har vi muligheter til å ta bevisste og gode valg i hverdagen vår, slik at vi kan få mer av sistnevnte.

trening-mentalhelse-stresse-mindre-Tonje-Oord-Samtalelegen-cingulum
Regelmessig bevegelse er Styrk en av fem grunnleggende elementer for å styrke din mentale helse.

Stress-triggere

Vi kan snakke om fysiske stress-triggere som sår, brudd og blødninger, vi har kjemiske stress-triggere i form av bakterier, og vi har mentale stress-triggere. Det disse har til felles er at de trigger stressresponset vårt.

Når vi skal se på mentale stresstriggere i hverdagen, så synes jeg det kan være fint å dele de inn i ytre og indre triggere:

«Ytre» triggere:

  • Krevende oppgaver på jobb
  • For stor arbeidsbelastning
  • Prestasjonskrav
  • En travel hverdag
  • Dårlig økonomi
  • Hjemmekontor
  • Foreldrerollen
  • Arbeidsledighet
  • Vanskeligheter i parforholdet
  • Dårlig arbeidsmiljø
  • Pandemi
  • Sykdom og smerte
  • Lite søvn
  • Usunne relasjoner

«Indre» triggere:

  • Ensomhet
  • Lav selvtillit
  • Dårlig selvfølelse
  • En sterk indre kritiker
  • Vanskeligheter med å si nei
  • Manglende grensesetting
  • Bekymring og uro
  • Nedstemthet
  • Plagsomt tankekjør
  • Opplevelsen av at vår verdi ligger i våre prestasjoner
  • Skyld og skam
  • Sorg og savn

Stressresponset kan vi ikke endre på, men det vi kan gjøre noe med, er å se på alle de faktorene som trigger stressresponset vårt.

Når vi har sett på hva som trigger oss, er neste skritt å se på hva kan vi gjøre noe med – og hva kan vi ikke gjøre noe med.

De tingene vi kan gjøre noe med, må vi prøve å gjøre noe med, og de tingene vi ikke kan gjøre noe med, må vi øve oss på å forholde oss til på en mer hensiktsmessig måte.

Dette er naturligvis mye lettere i teori enn praksis, men det kan absolutt la seg gjøre.

De tingene vi kan gjøre noe med, må vi prøve å gjøre noe med, og de tingene vi ikke kan gjøre noe med, må vi øve oss på å forholde oss til på en mer hensiktsmessig måte.

Tonje Oord
Bilde av en person i hengekøye for å få mindre stress i hverdagen, Cingulim
Sørg for positiv egentid for å styrke og ivareta din mentale helse!

Styrk din mentale helse med fem grunnleggende elementer

Til sist ønsker jeg å nevne fem grunnleggende elementer som er med på å styrke og ivareta vår mentale helse:

  1. Nok søvn
  2. Næringsrik mat
  3. Regelmessig bevegelse
  4. Gode relasjoner
  5. Positiv egentid

Det er ikke meningen at vi skal mestre alt dette daglig, men dette er fin sjekkliste å ha i bakhodet i løpet av uka vår.

Så – hva trenger DU å gjøre for å STRESSE MINDRE & LEVE MER?

Tonje Oord
Lege i spesialisering i psykiatri
Gründer av Samtalelegen


Om forfatteren:

Bilde av Tonje-Oord-Samtalelegen-cingulum

Mitt navn er Tonje Oord, jeg er lege i spesialisering i psykiatri, gründer av Samtalelegen, mamma til to og gift med en brannmann. Jeg jobber deltid på angstavdelingen på Modum Bad og har min egen lille samtalepraksis med fokus på å ivareta og styrke vår mentale helse.

Jeg brenner for et større forebyggende helsefokus og det er gjennom å STRESSE MINDRE & LEVE MER at vi kan forebygge både fysiske og psykiske sykdommer.

Følg gjerne Tonje på:

Bilde av Samtalelegen, Cingulum
Se mer på samtalelegen.no

Flere aktuelle artikler fra fagbloggen: