EKG-tolkning gjort enkelt

Skrevet av Anders Christoffersen, hjelpepleier, sykepleier og lege

Oppgaven med å sette en endelig diagnose og lage et behandlingsopplegg er primært en legeoppgave, men å se på et EKG – det burde langt flere gjøre. For det er flere vurderinger som skal gjøres enn en endelig diagnose. Hva med å vurdere hvor pasienten skal? Hvor mye haster det? Skal jeg ringe lege nå eller kan det vente? Kan jeg gå fra pasienten? 

Nettopp på grunn av slike spørsmål, burde langt flere helsepersonell øke sin forståelse og kompetanse innen EKG tolkning.

Mine to første tips er følgende:

1. Sikre deg god grunnkunnskap innen hjertets anatomi og fysiologi
2. Kjøp og les boken «The only ECG book you will ever need» 

Veien videre er å forsøke å tolke så mange EKG som mulig. Dette er som alt annet en øvingssak. Vi i Cingulum har utviklet to produkter for å gjøre nettopp denne jobben betydelig enklere for deg. EKG-referansekort som inneholder masse informasjon for å gjøre EKG tolkning enklere, samt Mini EKG-kort for deg som kun trenger litt referanseverdier. I tillegg har du dette blogginnlegget.

10 tips til EKG-tolkning

Under er våre 10 tips til EKG tolkning, hvor vi har forsøkt å gjøre dette så enkelt og oversiktlig som mulig.

1. Etabler deg gode vaner når du tar EKG

Dette innebærer for eksempel å ta vitalia som en del av undersøkelsen. For eksempel blodtrykk, puls, respirasjonsrate og oksygenmetning. Skriv gjerne disse målingene direkte på EKG utskriften. Det kan være til god hjelp for den som skal vurdere pasienten senere.

Forsøk også å danne deg et bilde av pasienten under undersøkelsen:

• Hvordan er huden?
• Har pasienten smerter?
• Hvorfor skal det tas et EKG?
• Er det for kartlegging, rutine eller er det noe akutt?

Husk å videreformidle hvorfor et EKG er tatt til den som skal tolke EKGet.

2. Lær deg hva de forskjellige bølgene på EKG heter og representerer

Alle disse bølgene, segmentene og intervallene er navngitt på referansekortet slik at du kan pugge de derfra 

1. P bølgen = Depolarisering av atriene
2. QRS segmentet = Depolarisering av ventriklene
3. T bølgen = Repolarisering av ventriklene

3. Sjekk hvilken papirhastighet EKGet er tatt med

Er det 25 mm/sek eller 50 mm/sek? Dette har mye å si for tolkningen og referanseverdiene for de forskjellige segmentene varierer ut ifra papirhastigheten. 

4. Er det sinusrytme?

1. P bølge foran hvert QRS?
2. 1:1 forhold mellom QRS og P bølge?
3. Normale P-bølger? Er P positiv i avledning nr. II?
4. Er QRS smale eller brede? 

Dersom det er P foran hvert QRS og forholdet mellom P og QRS er 1:, så kan du være rimelig sikker på at det er sinusrytme. 

5. Er det normal akse?

Dette kan du raskt sjekke med å se om QRS er positiv i I og aVF. Er den positiv i begge disse så er aksen normal. 

6. Er det AV-blokk?

1. Er PQ-tiden mellom 0,12-0,22 sek?
2. Er det P før hvert QRS?
3. Er forholdet mellom P og QRS 1:1?

Dersom svaret på alle disse tre spørsmålene er ja, så kan du være rimelig sikker på at det ikke foreligger noen form for AV-blokk. PQ tiden sjekker du raskt ved bruk av en EKG linjal, Cingulum sin finner du her

7. Er det grenblokk? 

Er QRS bredere enn 0,12 sek?

Er det noen klassiske forandringer som kaninører (den som vet den vet)? Eventuelt kan du google «bunny ears ECG».

Dersom du synes QRS kompleksene ser veldig brede ut, så kan du mistenke en form for grenblokk. 

8. Er det STEMI eller annen iskemi?

Dersom pasienten har sterke brystsmerter og eventuelt i tillegg har klassiske symptomer som pustevansker, utstråling til arm/hals og smerten er mot venstre, bør du mistenke hjerteinfarkt uavhengig av EKGet. Husk at klinikken alltid er styrende – ikke en enkeltstående undersøkelse. Se hele pasienten, og ikke bare en måling. Dersom det er tatt et EKG bør du stille deg spørsmål som:

• Er det elevasjon eller depresjon av ST-segmentet?
• Er det endringer i T bølgen?
• Er det unormal R-progresjon?
• Er det patologisk Q (dype Q bølger)?

Hevning eller senkning av ST segmentet, bør gjøre deg mistenksom på alvorlig hjertelidelse. 

9. Er det noen klinisk mistanke om hjerte- og karsykdommer?

Bruk gjerne SAMPLER og OPQRST for å kartlegge pasientens sykdomshistorikk.

• Er det noen kjente sykdommer som kan forklare hva jeg ser på EKGet?
• Er noe kjent fra før?
• Har denne pasienten for eksempel en kjent venstre grenblokk?

En grundig anamnese gjør tolkning av alle undersøkelser betydelig lettere. 

10. Er det andre årsaker til eventuelle endringer på EKGet?

1. Elektrolyttforstyrrelser
2. Medisiner
3. Hypotermi
4. Perikarditt
5. Lungeemboli
6. Myokarditt
7. Angst eller frykt

Som nevnt tidligere, en god anamnese kan avdekke mye.

Bonustips!

Et godt tips er ellers å bruke Cingulum sin 14 stegs EKG tolking, som du finner på vårt EKG referansekort. 

---

Relevante produkter

Andre aktuelle artikler fra fagbloggen:

• Hvor vondt har du, egentlig?
• APGAR score og bruken av det
• ISBAR – Hvordan få bedre kommunikasjon med annet helsepersonell