APGAR score og bruken av det

APGAR score er en klinisk vurdering av barnets tilstand etter fødsel som sier noe om barnets vitalitet. Lær mer om APGAR score; historien bak og i dag.

Skrevet av Linda Welde, sykepleier og masterstudent

Hva er APGAR score?

APGAR score er en klinisk vurdering av barnets tilstand etter fødsel som sier noe om barnets vitalitet. Barnet får en score fra 0-2 poeng basert på hjertefrekvens, respirasjon, muskeltonus, reaksjon og hudfarge og kan samlet få totalt 10 poeng. Poengene gis etter 1 minutt, 5 minutter og 10 minutter eller lenger ved behov og totalsummen sier noe om barnets behov for hjelp i etterkant av fødselen.

APGAR-klistremerke-cingulum
APGAR KLISTREMERKE: Dette praktiske klistremerket har APGAR score, slik at du ikke må pugge den utenatt. Perfekt i den kliniske hverdagen.
pediatrisk-referansekort-cingulum
DET PEDIATRISKE REFERANSEKORTET til Cingulum har også APGAR-score. Sjekk det ut her.

Historien bak

Dr. Virginia Apgar var den første kvinnen til å bli utnevnt som professor i anestesiologi ved Colombia University Hospital avdeling for anestesi. I 1949 begynte hun å studere obstetrisk anestesi og så på effekten av anestesi gitt til mor under fødsel på det nyfødte barnet. Der gjorde hun sitt største bidrag til feltet, nemlig APGAR score – den første standardiserte metoden for å evaluere transisjonen fra innsiden til utsiden av livmoren. APGAR scoren ble presentert i 1952, og tross motstand ble den publisert og aksepter i 1953. I dag brukes den over hele verden, men i stedet for den opprinnelige veiledningen ved 1 minutt er det nå større og flere intervaller og vurderes ved 1 – 5 og 10 minutter.

virginia-apgar-cingulum
Dr. Virginia Apgar så på effekten av anestesi gitt til mor under fødsel på det nyfødte barnet, og APGAR-score ble dermed født!

Apgar relaterte videre scoren til effekten av fødsel, mottak og maternell anestesi på barnets tilstand. Hun fikk hjelp av kollegene Dr. D Holaday og Dr. S. James til å finne disse forbindelsene og på den måten kunne tilby nye metoder for måling av blodgasser og blodnivåer ved anestesi. Sammen var de i stand til å demonstrere at barn med lavt oksygennivå og høyt syrenivå i blodet hadde lav APGAR score, og at anestesi til mor med syklopropan ville gi barnet lav poengsum, og at det spesielt etter 5 minutter var en indikator som kan forutsi neonatal overlevelse og nevrologisk utvikling.

Kilde: cfmedicine.nlm.nih.gov

APGAR i dag

I dag brukes APGAR scoren som del av vurdering ved perinatal asfyksi/fødselsasfyksi og defineres ofte som svikt i oksygentilførselen fra placenta til barnet, eller fra lungene til det nyfødte barnet. Det betyr at barnet har fått for lite oksygen før, under eller etter fødselen med konsekvensen hypoksemi (lav PaO2 = oksygenmangel) og hyperkapni (Høy PCO2 = opphopning av CO2) med påfølgende metabolsk og respiratorisk acidose. I dag blir APGAR score på under 7 ved 1 minutts alder definert som asfyksi. Ved 5 minutter er scoren mest prediktivt, spesielt om den er 3 eller lavere, og både dødelighet og risiko for alvorlige nevrologiske skader er større hos barn med lav score etter 5 minutter enn hos barn med normal APGAR score fra 7 og over.

Nyfodt-resuscitasjon-hjertevakten.no-Cingulum
Resuscitering av nyfødte. Bilde fra: NRR.org

Oksygenmangel

Oksygenmangel kan være forårsaket av komplikasjoner med morkaken, navlestrengen, sykdommer hos mor eller komplikasjoner forbundet med fødsel eller instrumentell forløsning. Det kan også oppstå etter fødsel grunnet ufrie luftveier. Lav APGAR score kan også skyldes nedsatt vitalitet grunnet infeksjon eller fordi barnet er påvirket av bedøvende eller smertestillende medikamenter som mor har fått under fødselen. Også redusert funksjon i barnets nervesystem kan påvirke alle de fem komponentene i APGAR scoren.  Tilstanden kan medføre store senskader som påvirker hjernefunksjonen, og en har sett senskader som utvikling av cerebral parese, konsentrasjonsvansker, epilepsi og lærevansker

En antar at 6-10% av alle nyfødte har behov for en form for assistanse for å komme i gang med pusten på egenhånd. Under 1% har behov for resuscitering. Med andre ord trenger de fleste nyfødte ingen form for intervensjon for å klare omstillingen fra intrauterint til ekstrauterint liv. Fullbårne nyfødte, med klart fostervann som både puster, skriker og har god tonus trenger derfor kun å tørkes av og holdes varme.

Kilde: NRR.org


Kildehenvisning:


Bilde av Linda Welde sykepleier og masterstudent , Cingulum

Om Linda Welde

Linda Welde sykepleier og masterstudent i avansert klinisk nyfødtsykepleie. Hun arbeider for tiden på nyfødt intensivavdelingen på Oslo Universitetssykehus.

Les flere av hennes fagblogginnlegg: