Alt du trenger å vite om blodplater
For at et sår skal gro godt må bør det starte med den naturlige akkumulasjonen av blodplater i sår-åpningen. At sår stenges og gror fort er viktig for å forebygge influks av bakterier som eller ikke hadde kommet inn i kroppen.
Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum
Immunsystemet består av mange deler, her er huden og de indre epitel-vevene den første barrieren for hvor sykdom kan entré. Når disse vevene blir skadet kan man oppleve blødninger, og slike åpninger er en enkel vei for uønskede bakterier og viruser inn i kroppen. Derfra er det de forskjellige blodcellene sin jobb å bekjempe og opparbeide seg antistoffer mot disse. Men for å stoppe innstrømningen av mulige bakterier og sykdom gjennom sår og kutt i epitel-vevene rundt i kroppen må blodplatene trå til. Men hvorfor er de så viktige?
Hva gjør blodplater?
Når et kutt, eller en åpning lages i epitelvev, som f.eks. huden, er det mye som skjer. De fleste har nok falt og skrubbet seg eller generelt fått sår. Da merker man gjerne at man blør og at det formes en skorpe etter en liten tid. Det er blodplatene som sikrer for at dette skjer. Blodplater flyter allerede naturlig i blodstrømmen og vil strømme til det skadde blodkaret relativt raskt. Om blødningen minimal, og det er nok blodplater finner frem til såret vil det slutte å blø. Derimot hvis skaden har skjedd i et større blodkar, eller det ikke er tilstrekkelig med blodplater i blodstrømmen er sjansene store for at man kan blø mer før det stopper. Her kan det være nødvendig å da til lege eller sykehus, og da er det godt å vite at helsepersonellet man møter har øvd på sutur egenskapene sine.
Det kan du få muligheten til å gjøre nå med Cingulum sitt online kurs i grunnleggende suturkurs.
Normalt vil man kunne finne omkring 200 milliarder blodplater per liter blod, eller ca. 145 * 10^09/L til 460 * 10^09/L alt ettersom aldersgruppe og andre faktorer.
Hva er blodplater laget av?
Blodplater er laget i beinmargen og produseres av megakaryocytter. Disse er store celler som kommer fra megakaryoblaster. Når megakaryocyttene er modne blir de til blodplater i blodstrømmen.
Blodplater er i seg selv fargeløse, kjerneløse og store celler. De vil man kunne gjenkjenne i en sentrifugert blodprøve som det tynne gjennomsiktige laget mellom den gule plasmaen og de røde blodcellene. Imens røde blodceller har en generell levetid på ca. 120 dager, så lever noen hvite blodceller lever kun noen få dager eller timer, og blodplatene relativt korte liv på kun 8-10 dager.
Diagnostisk nytte av blodplater?
Om man møter på bekymringfulle labverdier er det viktig å se dem i perspektiv til hvem pasienten er og hva de kanskje sliter med fra før. Når man gir en diagnose er det også viktig å huske å se på en eventuel differensiel diagnose. Altså hva annet har liknende symptomer som jeg ikke er sikker på at det ikke er. Dette sikrer trygghet for deg som helsepersonel, og pasienten din.
Når man bestiller labprøve for blodplater i Norge bestiller man vanligvis for B-Trombocytter. En slik prøve tilsier at blodprøven som blir tatt blandes med EDTA og vendt (ikke ristet) rundt 10 ganger for å hindre at blodet går i stase, som er en opphopning eller størkning av blod. Dette gjør det lettere å gjøre labundersøkelser av prøve som er tatt. Derimot er en slik prøve kun sett på som god å bruke intill 96-120 timer, altså 4-5 dager.
Trombocytt prøver blir ofte tatt i sammenheng med utredning av blødningstilstander, evt. utredning av myeloproliferative tilstander eller ved mistanke om disseminert intravaskulær koagulasjon og evt. kontroll ved cytostatikabehandling.
Trombocytopeni
Trombocytopeni viser til verdier av trombocytter som faller under laveste referanseverdien for den gitte referansegruppen en pasient faller innenfor. Det kan muligens skyldes minsket produksjon av blodplater, aplastisk anemi, leukemi, benmargshemmende stoffer, mangel på vitamin B12 og folat og mer til.
Trombocytose
Trombocytose viser til verdier av trombocytter som faller ovenfor den høyeste referanseverdien for den gitte referansegruppen en pasient faller innenfor. Det er ofte ikke et stort fare signal da disse verdien ofte synker raskt over noen dager. Kortvarende trombocytose kan derimot observeres ved jernmangel, infeksjoner og betennelsestilstander. Høye verdier kan også vise til kronisk inflammatoriske problemer, funksjonelle trombocyttdefekter, myeloproliferative syndromer eller splenektomi.
Kilder:
https://www.furst.no/analyse-og-klinikk/analyser/trombocytter/
https://sml.snl.no/trombocytose
https://sml.snl.no/trombocytopeni
https://nhi.no/kroppen-var/organer/blodet/?page=3
https://analyseoversikten.no/analyser/234
Andre relevante artikler:
Hva er en Bioingeniør? Bare en labrotte eller en av de viktigste yrkesgruppene på sykehuset?
Asfyksi og terapeutisk hypotermi – en kort innføring