Hva er en Bioingeniør? Bare en labrotte eller en av de viktigste yrkesgruppene på sykehuset?
Alle de forskjellige jobbene som gjøres as helse-heltene våre er utrolig viktige for den servicen som blir tilbudt pasientene, deriblant er bioingeniørene utrolig viktige. Her skal Torhild Kraft fortelle litt om hva bioingeniører faktisk gjør.
Skrevet av Torhild Kraft, bioingeniør.
Hei, jeg heter Torhild og jeg er bioingeniør. Og for ordens skyld; jeg mener absolutt ikke at vi skal prøve å rangere ulike yrkesgruppene etter viktighet. Uten radiografene blir det dårlige bilder, uten renholderne blir det fort utrivelig og uten bioingeniørene vil mye diagnostikk og oppfølging bli vrient. Så vi er alle viktige, på hver vår måte!
Men hvem er egentlig disse halvmytiske «folka fra laben»?
Bioingeniørene er gjerne ikke de første til å stikke seg fram og rope høyest. Før pandemien var bioingeniørene kanskje mest kjent som «de som tar blodprøver», men det er (heldigvis!) mye mer ved yrket enn som så.
Utdanningen gir en innføring i de fleste lab-disiplinene; medisinsk mikrobiologi, molekylærbiologi, patologi, hematologi, medisinsk biokjemi, immunhematologi, immunologi og nukleærmedisin. Sistnevnte var en meget kort affære, men også der jobber det bioingeniører. I tillegg til det direkte lab-relaterte og en god del praksis består de tre årene av også av bl.a. basal-fag (matte, fysikk, kjemi), latin, etikk, anatomi og fysiologi. Det er bioingeniørutdanning i alle de store byene i tillegg til Fredrikstad og Ålesund og, fra høsten 2021, Hamar.
Men hva GJØR alle disse bioingeniørene egentlig?
Å jobbe på lab er jo så mangt. Men bioingeniørene scorer generelt litt lavt på kreativitet og desto høyere på OCD. Det er uhyre viktig med orden, system og struktur for å unngå kluss og vår store skrekk: gi ut et galt prøvesvar. Vi fikk høre på studiet at «du skal ha så god orden på arbeidet ditt at du kan dø på vakt og så kan kollegaen din umiddelbart se hvor langt du var kommet og bare ta over!» De mente det forhåpentligvis ikke helt bokstavelig, men det spiller absolutt en rolle i hvilket stativ du setter en prøve – og hvor i stativet.
Prøveregistrering, opparbeiding og analysering er jo selvsagt en stor del av arbeidet vårt. Men det er kalibrering og kontroll av analyseinstrumenter og vedlikehold også. Maskinene skal vaskes og stelles, ofte både før og etter vakt. Dette var noe av det jeg syntes virket tiltalende med yrket; det ligger i skjæringspunktet mellom helse- og ingeniørfag og involverer både mennesker og teknologi. Selv om det finnes laboratorieleger å støtte seg på, gjøres mesteparten av arbeidet vårt selvstendig; vi tolker selv kliniske opplysninger på rekvisisjonen for å se hvilke analyser som skal gjøres av prøven. Det som rekvirenten har bedt om, blir som regel også analysert, men det forutsetter at det er riktig utfylt skjema, riktig prøvemateriale og -lokasjon.
Bioingeniørene følger folk fra vugge til grav. Litt før vugge også, faktisk. Det er bioingeniører på fertilitetsklinikken for de som trenger hjelp, det er bioingeniører som sjekker blodprøver i svangerskapet og rett etter fødselen. Har barnet luftveissymptomer eller har legen rekvirert en blodprøve? Mine kolleger er på saken. Er du kvinne og har tatt celleprøve? Den er sjekket av bioingeniører. Trenger du blod etter en stor ulykke? Vi sørger for at du får riktig type. Alle de PCR-testene du har tatt de to siste årene? Det var vi som sjekka dem. Det er ikke sikkert du ser oss, men vi er der. Hele veien. Dag og natt, året rundt.
Muligheter innen bioingeniør yrket
Og selv om det store flertallet av bioingeniører er «damer som jobber på sykehuset», så er det muligheter utenfor helsevesenet også; i næringsmiddelindustri, veterinærhelse, olje- og gassindustrien, salg- og service av lab instrumenter og -systemer- og mye annet. OG det er plass til flere mannlige kolleger!
