Alt du trenger å vite om hvite blodceller

Hvite blodceller er essensen av immunsystemet vårt, og gjenkjenner og bekjemper sykdom for oss. De sikrer at når vi møter på en ny sykdom så blir vi kjent med den, lager antistoffer og kan kjempe bedre mot den neste gang.

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum

Imens de røde blodcellene er med på transport av oksygen og karbondioksid, er de hvite blodcellene derimot hoveddelen av immunforsvaret til kroppen. Der er det mange forskjellige «jobber» som sikrer at alt fungerer optimalt. Her har vi totalt fem hovedgrupper, disse skal vi gå gjennom her.

Hvite blodceller er også kjent som leukocytter. Du finner dem både i blodet, men også i lymfene og ellers i kroppen. Hvor mye du har av de forskjellige typene hvite blodceller kan hjelpe oss diagnostisere en tilstand. Da bruker vi prosent eller den totale andelen lav en blodprøve som inneholder hvite blodceller. Disse kan videre differansieres til nøytrofile, eosinofile og basofile granulocytter, eller til lymfocytter og monocytter.

Granulocytter

Granulocytter kalles granulocytter nettopp fordi de har en kornet (granulert) cytoplasma. De blir laget i beinmargen, og et snitt på 100 milliarder blir produsert hver dag, men det finnes normalt rundt 5 ganger i kroppen til enhver tid. Derimot er det normalt kun 3-9 milliarder av disse som du kan finne i blodet, imens resten finnes rundt i kroppen. Derimot kan antallet øke drastisk om kroppen får behov for flere granulocytter.

Navnene på de forskjellige typene granulocytter kommer av hvordan man kan farge dem når man vil differensiere mellom de. Granulene i nøytrofile granulocytter farges når man tilsetter et nøytralt fargestoff. Derimot farges basofile granulocytter av et basisk fargestoff, og eosinofile granulocytter farges av et surt fargestoff.

Bilde fra unsplash.com

Nøytrofile Granulocytter

Disse er en viktig del av immunresponsen og er på mange måter førsteresponsteamet som går ut og jobber for å stoppe en bakteriell infeksjon. De forsøker å ødelegge alle bakterier som ikke skal være der. Det er disse som ofte gir en indikasjon for at en pasient har en bakteriell infeksjon på et blod panel da det er et høyt antall av disse i blodstrømmen da nye nøytrofile granulocytter strømmer fra beinmargen til den aktuelle delen av kroppen. Hvis man antar at man har en pasient med en infeksjon, men de nøytrofile granulocyttene er lave er det mer sannsynlig at det kanskje er en viral infeksjon og ikke en bakteriell en.

Det er viktig å vite om man skal behandle en pasient for en bakteriell eller viral infeksjon da f.eks. antibiotika ikke fungerer mot virus, og kun mot bakterier. Tidlig og riktig behandling er et viktig steg av behandling og prevensjon mot mer seriøs sykdom.

Eosinofile Granulocytter

Disse er ansvarlig for en litt annerledes immunrespons enn de overnevnte nøytrofile granulocyttene, disse er faktisk mer aktuelle ved allergiske reaksjoner og ved angrep av parasitter. Men de er også aktive i vanlige infeksjoner da de kan gjennomføre fagocytose til en viss grad. Ved tilstedeværelse av parasitter kan de eosinofile granulocyttene skille ut giftige stoffer som kan hjelpe bekjempelsen av parasittene. Derfor kan man mistenke tilstedeværelse av parasitter eller en allergisk reaksjon hvis det er det et høyt antall eosinofile granulocytter i en blod prøve.

Et problem kan derimot forekomme om man opplever en overproduksjon av eosinofile granulocytter kan være til skade for dine egne somatiske celler. De kan trenge inn i vevet ditt og kan skille ut giftige stoffer som isteden for å angripe parasitter nå skader dine egne celler.

Basofile Granulocytter

Disse har ansvar for produksjon av histamin under en allergisk reaksjon. Etter at et allergi-triggende antigen har bundet seg til antistoffmolekyler vil basofile granulocytter skille ut histamin som er med på å fasilitere den allergiske immunresponsen. Da er det antihistamin som vanligvis motvirker denne reaksjonen.

Basofile granulocytter skiller også ut heparin.

Blodprøver er et viktig hjelpemiddel i diagnostikken.

Lymfocytter

Lymfocyttene blir produsert i tymus og i beinmargen og er hva vi kaller en «natural killer» celle. De er hovedsakelig i lymfesystemet og spesielt i lymfeknutene, men de kan migrere til restene av vevet i kroppen. Hovne lymfeknuter kan være en indikasjon på at kroppen bekjemper en infeksjon i kroppen. Man kan også ta biopsi prøver av lymfene for å se etter spredning av kreft.

Lymfesystemet har en evne til å vite når det bør angripe og når det ikke trengs, og de fleste angrep blir avverget av de sekundære lymfoid organene. En av del. kulere egenskapene til lymfocyttene er nok deres ene til å gjenkjenne virus ol. etter å ha møtt på. dem en gang. Dette gjør at immunresponsen kan skje mye raskere.

Hvite blodceller er forvaret til kroppen. Bilde fra pexels.com

Monocytter

Monocytter er også kjent som makrofager, som også er kjent som storspiserene av immunsystemet. Dette er fordi de «spiser» alt av organismer og celler som blir gjenkjent som fremmede, eller syke, men også ofte våre egne friske celler. Men heldigvis klarer den normale celledelingen vanligvis å gjøre opp for de cellene som går tapt.

Monocytter er også med som en slags renholdningscelle da de også fordøyer og bryter ned avfallsstoffer i kroppen slik at det ikke bare flyter rundt. Prosessen som innebærer denne fordøyelsen kalles for fagocytose. Når fagocytose skjer kan monocytter også skille ut et stoff som hetter cytokin som er med på å aktivere det spesifikke immunforsvaret.

Makrofager kan også være stasjonære. Disse kan du finne i luftveiene og i leveren (stasjonære makrofager i leveren kalles for kupferceller). Her er de spesielt viktige fordi luftveiene og leveren er sensitive organer for infeksjon.