Alt du trenger å vite om røde blodceller

Blodet bærer på mange vitale stoffer og mange viktige reaksjoner finner sted takket være blodet. Blodet og sirkulasjonssystemet er det viktigste transportsystemet i kroppen, men det kan være vanskelig å få en full oversikt over alt som skjer i blodet, og oppgavene blodet er med i.

Skrevet av Heidi Lovise, medisinstudent og redaktør hos Cingulum

Blodceller har ingen cellenukleus og kan derfor ikke lage flere ved hjelp av celledeling. Disse må lages i beinmargen, og når de har maturert så slippes de ut i blodstrømmen. Her går de fra å være stamceller før de spesialiserer seg videre. For røde blodceller begynner de utviklingen fra stamceller til erytroblaster, så retikulocytter som slippes ut i blodstrømmen. Disse blir deretter de kjente røde blodcellene. For de andre blodcellene er spesialiseringen litt anderledes. Blodcellene er med på å sikre at immunforsvaret fungerer optimalt, frakter hormoner rundt i kroppen, avfallstoffer fra forskjellige reaksjoner til nyrer og bringer materiale som er blitt gjenopptatt tilbake i systemet. Men hvilke type blodceller finnes det, og hva er det de gjør?

Blodtester er et viktig hjelpemiddel i diagnostik og bekjentgjøring av en pasient sin tilstand. Bilde fra pexels.com

Det er i hovedsak tre typer blodceller og idag skal vi snakke om denne:

Røde blodceller (RBC)

Røde blodceller (RBC), også kjent som erytrocytter, er nok den type blodceller folk flest kjenner best til. De veldig små, kun ca. 8-9 mikrometer i diameter. De er nok best kjent for deres vitale oppgave av transport av oksygen til kroppen og celler, og karbondioksid ut av kroppen.

Røde blodceller er bygget opp av glykoproteiner og karbohydrater. Alt utenom ca. 5% av en rød blodcelle er haemoglobin. Den kjemiske strukturen til en rød blodcelle består av ett jernatom i midten som er bundet til fire forskjellige nitrogen atomer, tilhørende de fire proteinskjedene som bygger opp haemoglobin delen av blodcellen. Det er haemoglobinet som gir blodet den kjente rødfargen, for nei blodet er dessverre ikke blått, ikke en gang for de kongelige.

Blodprøvetakning – Bilde fra unsplash.com

Blodtyper:

Det er også på de røde blodcellene vi kan finne ut hvilken blodtype og rhesusfaktor du har. Her er det også viktig å vite at blodtypene A og B er kodominante eller like dominante, som er grunnen til hvorfor vi også har blodtypen AB. Blodtype 0 er resessiv, og du må arve denne fra mor og far. De trenger ikke ha blodtypen selv, trenger kun å være bærere.

Om du har blodtypen A har du enten genkombinasjonen AA (hvor du arvet blodtypen A fra mor og far) eller A0 (hvor du arvet A fra en av foreldrene, og 0 fra den andre). Med blodtypen A så kan vi finne antigen A på de RBC dine, imens antistoffer for blodtype B (anti-B) i blodvæsken. Disse antistoffene er produsert av hvite blod celler.

Om du har blodtypen B har du enten genkombinasjonen BB eller B0. Da har du altså antigen B på de RBC dine, anti-A (antistoffer mot blodtypen A) i blodvæsken.

Om du har blodtypen AB så er dette også genkombinasjonen din. Her har du ingen antistoffer i blodet ditt, men har både antigen for blodtypen A og B på de RBC dine. Dermed kan du motta blod fra alle, men kan kun donere til andre med blodtypen AB.

Derimot, om du har blodtypen 0 så kan du kun ha genkombinasjonen 00 på grunn av den resesive naturen til denne blodtypen. Men da har du ingen antigener på de RBC som er grunnen til hvorfor du kan donere til nesten alle (universal donor) fordi det ikke gir utgangspunkt for noen immunrespons hos mottaker. Men du har derimot antistoffer mot både A og B og kan kun ta imot blod fra andre med samme blodtype som deg.

Blodceller – Bilde fra unsplash.com

Rhesus faktor:

Rhesus faktoren er ikke noe som de fleste trenger å tenke på da de ca. 85% av befolkningen har Rh-positiv og kan donere fritt til andre med Rh-positiv faktor så lenge blodtypen også tillater det. Derimot er Rhesus faktoren Rh-negativ mer sjelden og også viktig å kjenne til, spesielt ved blod donasjoner og hos kvinner som mulig kan bli gravide. Rh-positiv viser til tilstedeværelsen av Rh antigener på overflaten av de røde blodcellene. Hvis disse ikke er tilstede er du Rh-negativ.

Her er et viktig eksempel for hvorfor det er spesielt viktig for kvinner som kan bære barn å vite om sin rhesustype tidlig, om ikke før man blir gravid:

Hvis en kvinne er Rh-negativ og blir gravid for første gang og bærer på et barn med Rh-positivt barn er det som oftest ingen fare da moren ikke har noen antistoffer mot Rh-antigenet enda. Men, hvis hun har vært gravid før og blodet deres har mikset kan hun ha laget antistoffer som kan gjøre fremtidige graviditeter med et Rh-positivt barn noe mer risikofylt. Heldigvis er dette noe som screenes for tidlig når man går til lege eller jordmor i forhold til en graviditet. Og er du Rh-negativ med antistoffer får du en vaksine som skal forhindre en immunreaksjon som kan skade fosteret.