Hva er en jordmor?

Skrevet av Lise Penne, nyutdannet jordmor

Jeg er nok et levende bevis på at man ikke trenger gode karakterer for å nå drømmen sin. Da jeg blir spurt om når jeg visste at jeg ville bli jordmor, har jeg ikke noe rungende klart svar å komme med. Det kan være at det å vokse opp som attpåklatt med en elleve år eldre bror og ingen småsøsken, var der jordmorspiren ble dyrket frem. Jeg husker i barnehagealder at vennene mine fikk søsken i fleng – og jeg var så misunnelig. Masse vordende mager vokste foran meg, og jeg husker enda at det fasinerte meg veldig!

Hva er en jordmor?

En av de første tingene jeg lærte som jordmorstudent var at «jordmor» betyr: «å ta barnet fra et jordgulv og gi det til moren». 

Før jobbet jordmødre alene i kvinnens hjem, mens i dag arbeider jordmødre i svangerskapsomsorgen i kommunen, spesialisthelsetjenesten eller i private virksomheter. 

Hva gjør en jordmor?

Å være ansvarsbevisst, ydmyk og ansvarlig profesjonell fagutøver beskrivende ord for å bli og jobbe som jordmor. Sammen med kvinnen, gir du henne den nødvendige støtte, omsorg og rådgivning gjennom svangerskap, fødsel og barsel. Du har ansvar for å bistå og lede kvinnen under fødsel, og ha omsorg for det nyfødte barnet. Denne omsorgen handler om forebyggende tiltak, fremme normal fødsel, oppdagelse av komplikasjoner hos mor og barn, ha tilgang til medisinsk- eller annen relevant assistanse, og utførelse av nødtiltak. 

Hva er opptakskravet for å bli jordmor?

Opptakskravet for å bli jordmor er at du er utdannet og autorisert sykepleier med minimum ett års praktisk erfaring. 

Fra 2020 er utdanningen på fulltid (2 år, mastergradsutdanning). I forhold til videreutdanning, kan du blant annet ta ultralyd, amming og akupunktur.

Hvor kan man jobbe som jordmor?

Som jordmor kan du jobbe på helsestasjonen, og ha oppfølgning av kvinner gjennom graviditeten gjennom svangerskapskonsultasjoner. På helsestasjonen er også jordmødre deltakende på for eksempel helsestasjon for ungdom der du informerer, forebygger, veileder, og har innsetting av prevensjon.

På sykehuset jobber du på kvinneklinikken som inneholder fødepoliklinikk, observasjonspost for gravide, fødeavdeling (lav og høyrisiko) og barsel. 

Om meg og min reise

Studiespesialisering og allerede skolelei

Jeg begynte på studiespesialisering vg1 som allerede skolelei. Karakterene dalte fort, fraværet var himmelhøyt, og adferd og orden var alt annet enn godt. Da jeg stod i fare for å stryke i to fag etter et halvt år, anbefalte rådgiveren meg å søke på yrkesfag, da studiespesialisering ikke var for «sånne som meg».

Jeg har aldri vært en elev som har lært fort og tatt fag enkelt. Ungdomstiden var for min del tøff, og hvilken retning jeg skulle gå på videregående var basert på hva vennene mine skulle gå.

Øynene opp for helsevesenet

Kort tid etter fikk min far hjerneslag i svært ung alder, og helsevesenet ble introdusert for meg. Jeg vende ryggen til rådgiveren min og «sov» et halvt år, mens jeg tok skolebussen flere ganger i uken på besøk til min kjære far på rehabiliteringssenteret. Der fikk jeg øyene opp for helsevesenet og de dyktige menneskene som jobbet der, og se at de var opptatt av å se og ivareta hele menneske. 

Jeg ville bli sykepleier

Jeg søkte meg inn på yrkesfag, helse og sosial vg1 av egen vilje, og elsket det fra første stund. Det skyhøye fraværet og den elendige adferden fulgte meg derimot. Men.., jeg hadde gode karakterer, fordi jeg elsket å lese om kroppen, ha gode lærere og få være i praksis; «Learning by doing». 

Jeg fant ut i løpet av videregående at jeg ville bli sykepleier, men jeg var enda som en fugl i bur; ikke klar for å slå meg til ro. Å reise kun for å reise var aldri aktuelt. Jeg måtte få noe igjen for det, slik at jeg kunne bruke det «til noe».

Som allerede svært bereist, var det ikke landet som var viktig-viktig, men studieretningen. Valget ble: «Kulturpsykologi med flerkulturell forståelse» JA! Turen gikk til Bali, og jeg var der i seks måneder. Like mye fest som det var studier, og med noen flere studiepoeng i boks, kjente jeg for første gang i livet at jeg klødde etter å lære mer og å studere. Hoppende glad tok jeg fatt på sykepleien på Universitetet i Stavanger. 

Sykepleierstudent

Sykepleien var ikke lett. Jeg husker at jeg synes det var MYE materiale som jeg skulle lære, forstå og pugge. Det gjorde meg demotivert, og jeg følte at mye av det vi lærte «får vi aldri bruk for». 

Som sykepleierstudent hadde jeg et mål om å bestå, og ikke gi opp. Jeg var realistisk nok til å tenke at videreutdannelse var aktuelt. Jeg klinket til med en E (!) på anatomi/fysiologi-eksamen – som jeg jublet over som det skulle være en A!

Jeg klarte det utrolig nok, og samtidig som jeg skrev bacheloroppgaven, brukte jeg pausene til å søke etter jobber; alt var spennende.

Les gjerne også: «Å skrive bacheloroppgave»

Jobb før studiene var ferdige

Tre måneder før jeg var ferdig utdannet, hadde jeg takket ja til 100 % fast stilling på legevakten i Stavanger. Jeg sprakk av stolthet og glede, og samtidig rammet av en enorm frykt av hva jeg hadde takket ja til. 

Legevakten passet meg ypperlig. Jeg elsket jobben min, arbeidsoppgavene, kollegaene, ansvaret og all erfaringen jeg fikk. I 2018 begynte likevel fingrene å klø igjen, og jeg kjente at det var på tide å komme seg videre, eller i det minste søke. 

Fra sykepleier på legevakt til jordmorstudent

Jeg søkte meg inn på jordmor – med et vitnemål jeg mildt sagt ikke var stolt over. 16. mai 2019 kommer for alltid til å være en merkedag for meg. Jeg kom nemlig inn på jordmorstudiet i Bergen (HVL), og da gråt jeg av glede! 

Å være jordmorstudent var så matnyttig som det kunne være. Jeg husker jeg satt i forelesning, og følte meg som en svamp og sugde til meg hvert ord læreren sa. Alt var spennende, og alt trengte jeg å lære! 

Hvordan det er å jobbe som jordmor?

Som nyutdannet jordmor forstår jeg enda ikke at jeg får lønn for å gå på jobb, og gjøre den jobben jeg gjør. Å få være i et øyeblikk, som for et par er et av de viktigste milepælene i livet, er helt surrealistisk. Det er et kvalmende stort ansvar, men en står aldri alene, det er trygt og godt, og jeg kan jobben min og det er bra. 

Faget er hele tiden i utvikling, prosedyrene byttes ut hele tiden, og man må holde seg oppdatert faglig. Jeg har virkelig sett verdien av å kunne grunnleggende sykepleie, ha sett virkelig syke pasienter, og ha opparbeidet meg et klinisk blikk. 

Du får brukt alt du har lært som sykepleier og som menneske, og du må skape relasjon til et par og gjøre dem trygge på kort tid. Du  må være trygg selv, du må veilede, informere, forklare, kunne prosedyrer (og helst svært raskt), og listen fortsetter og fortsetter…

Som nyutdannet jordmor forstår jeg enda ikke at jeg får lønn for å gå på jobb, og gjøre den jobben jeg gjør. Å få være i et øyeblikk, som for et par er et av de viktigste milepælene i livet, er helt surrealistisk.

Lise Penne

Jeg er nok av den kaliberen at jeg elsker å se effekten av et tiltak jeg iverksetter. Som for eksempel det å mobilisere kvinnen for å få fosteret ned i bekkenet med å bruke tyngdekraften, eller å henge opp væske på grunn av tackykard-fosterlyd og se at det hjelper. Premien er at i løpet av vakten vil det resultere i et nyfødt friskt barn, og det er ganske fantastisk. 

/Lise Penne

---

Relevante produkter

Andre aktuelle artikler fra fagbloggen:

• Hvordan er det å være sykepleier på legevakt?
• Fra sykepleier til lege
• Hva er en helsefagarbeider?
• Hva er en vernepleier?
• Å være intensivsykepleier