Sykepleierstudent med sprøyteskrekk

Artikkel skrevet av Mari Johansen, sykepleierstudent på 2. året

Bakgrunn

Så lenge jeg kan huske har jeg vært redd for fastlegen, legesekretærer, bioingeniører, sykepleiere og tannleger. Da jeg var liten strittet jeg imot, hylte og skrek sånn at både mamma og gjerne to helsepersonell måtte holde meg fast for både vaksiner og blodprøver. Da jeg ble eldre forsvant mye av det fysiske uttrykket for frykt, og det manifesterte seg som en slags psykisk sperre. Jeg kunne godta at jeg måtte ta blodprøver, men jeg trengte gjerne tre uker for å forberede meg mentalt. Til tross for at jeg da taklet sprøyter og nåler bedre enn før, opplevde jeg et nytt problem: jeg begynte å besvime etter selve gjennomføringen av prosedyren.

Til tross for at jeg da taklet sprøyter og nåler bedre enn før, opplevde jeg et nytt problem: jeg begynte å besvime etter selve gjennomføringen av prosedyren.

Mari Johansen

Når jeg ble myndig, skjedde det noe. Jeg var ikke lenger redd eller gruet meg til blodprøvetaking eller vaksiner. Det gikk overraskende enkelt, og jeg opplevde å ikke bli like psykisk sliten som tidligere. Jeg sa i fra på forhånd, fikk som regel ligge på en benk under blodprøvetakingen og et glass vann etterpå. Mye av det fysiske og psykiske stresset hadde forsvunnet. Men til tross for at jeg var mye mer avslappet enn jeg noen gang hadde vært før, så slet jeg fremdeles med at jeg besvimte i etterkant. Jeg tenkte at jeg ikke kunne gjøre noe med dette, og ble på en måte vant til å ha det sånn.

Så bestemte jeg meg for å begynne på sykepleien.

Prosessen

Mens jeg ventet på å offisielt komme inn på studiet, brukte jeg uendelig mange timer på å lese norsk og engelsk litteratur om sprøyteskrekk, angst, eksponeringsterapi og hvordan overkomme dette problemet mitt. Motivasjonen min var å ikke bli en av de sykepleierstudentene som besvimer i ferdighetstrening eller praksis. Jeg vet det er mange som opplever ferdighetstreningene som tøffe nettopp fordi de besvimer, og jeg har full forståelse og medfølelse for dette. Dette var likevel mitt personlige mål, og det jeg jobbet mot for å overvinne skrekken.

Det var først i denne prosessen jeg skjønte at jeg egentlig ikke har vært redd for sprøyter i det hele tatt. I de siste årene har jeg vært redd for å besvime…

Mari Johansen

I løpet av alle timene på internett, kom jeg over noe som het vasovagal synkope. Det som ligger i begrepet er at en besvimer på grunn av blodtrykksfall, fordi kroppen overreagerer på en trigger eller emosjonelt stress. Jeg har opplevd mye emosjonelt stress i forbindelse med slike prosedyrer, og i tillegg var nåler og blod blitt to tydelige triggere for meg. Det var først i denne prosessen at jeg skjønte at jeg egentlig ikke har vært redd for sprøyter i det hele tatt. I de siste årene har jeg vært redd for å besvime. Og når jeg hadde vasovagal synkope som begrep og funnet roten til frykten min, så kunne jeg bli mer konkret i min metode for å bli kvitt dette.

Tips til hvordan unngå å reagere på sprøyter

Det er mange generiske tips for å unngå å reagere på sprøyter. Jeg begynte å spise og drikke godt både før og etter et legebesøk, i tillegg til å alltid ha rask energi i form av en sjokolade i vesken. Det er også anbefalt å ligge fra starten av, ikke se på nåleinnstikket, og til slutt sette seg på benken før en til slutt reiser seg opp. Jeg fikk også beskjed av en bioingeniør en gang om å stramme sammen muskulaturen i lår og mage når jeg begynte å kjenne varselssymptomene mine på blodtrykksfall, og på denne måten kunne til en viss grad hindre ytterligere blodtrykksfall.

Siden det ikke går an å unngå situasjoner som trigger den vasovagale reaksjonen som sykepleierstudent, begynte jeg eksponeringsterapi av egen regi. Over en periode på mange uker begynte jeg å lese om nåler, før jeg gikk over til å lese prosedyrer for å sette en sprøyte. Deretter begynte jeg å se på bilder av sprøyter- som endte med å se på bilder av venefloner.

Da jeg kunne se på bilder av venefloner uten reaksjon, begynte jeg å finne videoer på youtube som viste subcutane injeksjoner og innleggelse av PVK.

Og – da jeg endelig startet på sykepleierutdanningen følte jeg meg så klar jeg kunne bli.

Sykepleierstudenten og sprøyten

Selv om jeg trodde jeg var så godt som «kurert», har nesten to år på sykepleien fått meg til å innse at jeg ikke er det. Og det er helt greit. Jeg er åpen om det, bevisst på det og jeg ler av det. Jeg lar det ikke hindre meg i å ta drømmeutdanningen, og det hindrer meg ikke i å være med på prosedyrer som tar meg langt ut av komfortsonen.

Hei! Jeg heter Mari, og er en sykepleierstudent med sprøyteskrekk. Heldigvis har jeg lært at det er så veldig mye mer til god sykepleie enn bare sprøyter.

---

Les også:

• Nyheter og yrkesstolhet
• Tre tips til hvordan du aktivt kan lage din perfekte studieplass
• Mine beste tips til hvordan være best mulig forberedt til praksis
• Hva skal sykepleiere med dokorgrad?

Aktuelle produkter:

• Tøymerke: «Sykepleier»
• Tøymerke: «Sykepleierstudent»
• Krus: «Sykepleierkrus»
• Nøkkelring: «Sykepleierstudent»