Mine beste tips for å være mest mulig forberedt til praksis

Sentralt i sykepleierutdanningen er de kliniske praksisstudiene. Praksisstudiene foregår gjerne på ulike arenaer innen kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, og vi studenter blir både veiledet og vurdert igjennom denne tiden. Praksisperioden er noe helt annerledes enn periodene med forelesninger og ferdighetstreninger, og er både lærerike, praktiske, spennende og slitsomme. Her kommer noen av mine beste tips til hvordan du kan være best mulig forberedt til praksis, og ikke minst, hvordan du kan få mest mulig utbytte av denne perioden.

Artikkel skrevet av Mari Johansen, sykepleierstudent på 2. året

Praktiske forberedelser

Disse forberedelsene bør du ha på plass i forkant av din første dag i ny praksisperiode. Har du navneskilt som følger retningslinjene til studiestedet ditt og den praksisplassen du skal i? Som oftest holder det med fornavn og stillingstittel, men dette er alltid greit å sjekke på forhånd da det kan være litt ulik praksis fra studiested til studiested. I tillegg til navneskilt, er det essensielt med gode sko. Navneskilt og sko er det absolutte minimum for praksis. Det kan likevel være greit å ha litt mer stæsj i praksis enn det absolutte minimum, men dette kommer helt an på hva du føler du trenger i hverdagen din på praksisstedet. Personlig har jeg alltid med meg et par penner med ulike farger, en markeringstusj, en leppomade, referansekortene fra nettbutikken til cingulum.no, en sykepleierklokke og en notatbok i lommen.

Før praksis bør du også kartlegge lokasjonen til praksisstedet ditt, hvordan du kommer deg dit og hvor lang tid dette tar. Dette sparer deg for stresset på din første praksisdag, og gjør ditt første møte med ny praksisplass litt mindre slitsom.

Ha en notatbok i lommen og bruk denne aktivt

En liten notatbok i uniformslommen i praksisperioden er undervurdert. Personlig blir jeg lett overveldet av all informasjonen som ble gitt i praksis, da det fort kommer mye informasjon på en gang, og da ble denne notatboken min aller beste venn. Rutiner for måltider i avdelingen, tidspunkt for administrering av antibiotika og sjekkliste for dagvakt og kveldsvakt var mine første tre sider i boken.

Møter du på medisinske diagnoser eller prosedyrer som du ikke kjenner til enda, så skriv disse ned og les deg opp på disse når du har tid ved en senere anledning. Hyppig brukte legemidler og deres indikasjoner, virkninger og bivirkninger er også gode forslag å ha med, slik at du slipper å slå opp i Felleskatalogen hver eneste gang. Pssst; oppfordrer deg til å laste ned Felleskatalogen som en applikasjon til mobiltelefonen din som gjør det lett å slå opp legemidler.

Sjekk ut artikkelen: «Topp 10 apper for helsepersonell og studenter»

Notatbok og medisinske referansekort fra Cingulum
En notatbok og medisinsk referansekort i uniformslommen i praksisperioden er undervurdert!

Har du tanker, spørsmål eller ideer til innleveringene som skal skrives i løpet av praksisperioden? Skriv disse ned i boken slik at du får samme ordlyd når du faktisk skal skrive oppgaven hjemmefra. Denne boken trenger ikke være estetisk eller ryddig, men skal fungere som et hjelpemiddel i praksishverdagen din.

Faglige forberedelser

Du tjener mye på å være faglig forberedt til en ny praksisperiode. I forkant av praksis, og i de første ukene i praksis kan det være lurt å lese seg opp på pasientgruppen(e) du skal jobbe med, i tillegg til å repetere grunnleggende anatomi og fysiologi, relevant sykdomslære og øve på aktuelle prosedyrer.

Ved å være godt forberedt vil du få mer utbytte av praksisperioden din. På denne måten kan du lære nye prosedyrer og innhente ny kunnskap og erfaring, istedenfor å bruke tiden på å repetere pensum fra tidligere i studiet. Som er resultat av dette vil din faglige kompetanse øke ved at du lettere kan se sammenhenger mellom pasient, sykdom, relevante tiltak og behandlinger og prognose; du vil derfor kunne øve deg på å gi bedre helhetlig sykepleie tidligere i løpet av praksisperioden.

Vær bevisst på ditt eget kunnskapsnivå

Gjennom de faglige forberedelsene dine kan du begynne å kartlegge kunnskapsnivået ditt.

  • Hva er det du kan godt, og hva trenger du å øve litt mer på?
  • Hvilke prosedyrer føler du deg selvsikker på, og hvilke trenger du veiledning av sykepleier for å gjennomføre?

I starten av praksisperioden bør du snakke med sykepleieren din om hva du kan, hva du vil bli trygg på, og hva du vil lære. En slik samtale vil hjelpe sykepleieren din til å legge opp dagene dine, og til å hjelpe deg med å finne nye læresituasjoner.

I praksis kan du bli spurt om å gjøre prosedyrer eller andre ting du ikke har gjort før. Dette kan være fordi sykepleieren din antar at du kan det, forventer at du har gjort det tidligere eller ikke tenker seg om når han eller hun spør deg. Aldri gi inntrykk av at du kan ting, når du egentlig er utrygg og usikker. Dette gir ikke et bra inntrykk av deg som student, og kan i verste fall være farlig eller skadelig for pasienten.

Aldri gi inntrykk av at du kan ting når du egentlig er utrygg og usikker. Dette gir ikke et bra inntrykk av deg som student, og kan i verste fall være farlig eller skadelig for pasienten.

Mitt personlige svar på slike forespørsler er noe sånt som: «Jeg har ikke gjort det før, men jeg har lest om/lært prosedyren på studiet og føler jeg har kontroll på teorien og forberedelsene. Har du tid til å veilede og hjelpe meg gjennom denne første gangen?». Er du ikke trygg på prosedyren kan du prøve: «Jeg har ikke gjort det før, og har heller ikke observert dette i praksis. Er dette noe du kan veilede meg gjennom, eller ønsker du at jeg skal se på den første gangen?». På disse måtene viser du selvinnsikt, modenhet og engasjement, og de du jobber med i praksis vil stole på at du ikke gjør noe du ikke er kvalifisert til eller har kunnskap til å gjøre. Dette kan føre til at du får mer frihet under ansvar i praksis, og mer mulighet til å bli selvstendig.

Spør, spør, spør!

I praksis er ingen spørsmål dumme. Lurer du på når frokosten blir servert, eller når bioingeniørene kommer for blodprøvetaking, så spør om dette. Klarer du ikke å forstå hvorfor en pasient med høyt blodtrykk ligger på nyreavdelingen, så spør om dette. Ser du at to sykepleiere gjennomfører en prosedyre forskjellig, så spør om dette. Pass på at du spør med åpenhet og vennlighet, og ikke virker for kritisk eller kritiserende i måten du spør på. Ved å spørre fremstår du engasjert og interessert, og du vil oppleve å bli tryggere i det du gjør og tenker.

Let etter læresituasjoner

Du skal ikke være eller bli behandlet som arbeidskraft i praksisperioden. Dette er så viktig at det må gjentas: Du skal ikke være eller bli behandlet som arbeidskraft i praksisperioden.

Du er først og fremst en student når du er i praksis, og du skal få mulighet til å lære mest mulig. Det er like mye ditt ansvar som sykepleieren din sitt ansvar å finne og oppsøke læresituasjoner mens du er i praksis.

Det kan være lurt å starte dagen med å lete gjennom pasientlistene, og få et overblikk over dagens pasienter hvilke undersøkelser og prosedyrer som er planlagt for dem. Ser du en undersøkelse eller prosedyre som virker spennende, så spør ansvarlig sykepleier om å få være med på denne. Er det greit for sykepleieren, så fortsetter du med å spørre pasienten om samtykke. Min erfaring er at om du forklarer pasienten hvem du er, hva du studerer og hvorfor du vil være med, så er det veldig få som har et problem med at du blir med og observerer. Får du et nei eller et avslag, så er det ikke verdens undergang: da er det bare å prøve igjen ved neste anledning. Det viktigste er å respektere sykepleierens avgjørelse og pasientens autonomi.

En annen måte å få mer praktisk utbytte av praksisperioden er å fortelle kollegaene dine på avdelingen om spesifikke prosedyrer du vil være med på.

En annen måte å få mer praktisk utbytte av praksisperioden er å fortelle kollegaene dine på avdelingen om spesifikke prosedyrer du vil være med på. Ved å gjøre dette fikk jeg muligheten til å være med på blant annet morsstell, kirurgisk sårrevisjon og pleuratapping fordi sykepleierne husket at jeg ønsket dette, og kom derfor løpende for å hente meg til disse situasjonene.

Kom deg ut av komfortsonen

Mitt aller siste tips er å komme deg ut av komfortsonen din. Velg pasienter som ikke nødvendigvis er «lette», ta ansvar for pasienter med sykdomsbilder du ikke har erfaring med og tørr å være modig. Det er disse erfaringene som virkelig får læringskurven til å peke oppover og mestringsfølelsen til å blomstre.  

Sykepleierstudent-cingulum3
Har du sett den kule sykepleierkoppen? Kaffe er drivkraften i norsk helsevesen, så vi trenger alle en kopp med kult design.

Ta vare på deg selv

Det er ikke til å skjule at praksisperiodene kan være tøffe. Å plutselig gå fra en vanlig studenttilværelse, til å oppholde seg store deler av uken på praksisplassen er en stor omveltning både for kroppen og den psykiske helsen din. Arbeidstiden varierer med turnusen, og noen vil også ha en betydelig lengre reisevei enn de er vant med.

Mange vil oppleve at de beveger seg mer i praksis enn vanlig, og at kaloriinntaket ikke nødvendigvis følger det økte energibehovet. Føler du deg sliten så ikke press inn en treningsøkt bare fordi du føler at du må. Ta heller en rolig kveld og prioriter for å få minst syv timer sammenhengende søvn.

Fyll kroppen med sunn og næringsrik mat. Gjennomfør aktiviteter som gir deg overskudd og energi, og ta opp en hobby som kan gi deg avkobling fra tankene om praksis. Snakk om opplevelsene og tankene dine fra praksisdagene med medstudenter, familie eller andre du stoler på, men husk taushetsplikten din!

Om noe ikke føles bra eller riktig i praksis, bør du snakke med sykepleieren din eller veilederen din fra studiestedet ditt så fort som mulig, for de kan hjelpe deg uansett om du opplever problemer i praksis, eller bare trenger noen å snakke med om inntrykkene fra den nye hverdagen.


Ha med deg NSF sine praksisvettregler ut i praksis og bruk disse hyppig:

Praksisvettreglene kan også lastes ned som pdf og printes ut om du vil.


bilde av sykepleierstudent Mari på jobb med skilt, Cingulum AS

Mitt navn er Mari Johansen, og jeg er en 23 år gammel sykepleierstudent som nå er på andre året. Jeg er over gjennomsnittet glad i studere, fant kjærligheten for sykepleieryrket, er både rastløs og kreativ av meg, og kombinasjonen av dette ble til @notes.on.nursing på Instagram. I tillegg til å drive denne kontoen, er jeg nå så heldig å få være en del av teamet her på cingulum.no, og er en av de nye faste bloggerne her.

Les mer om meg her.


Andre aktuelle artikler fra fagbloggen: