Hva skal sykepleiere med doktorgrad?
Da jeg først ble spurt om å skrive et innlegg med denne tittelen, var min første tanke «Oi… Ja, for hva skal egentlig sykepleiere med doktorgrad?» Det åpenbare svaret er kanskje å forske på eget fag og felt. Men hva betyr det? Er det nødvendig med sykepleiere som forskere? Jeg skal prøve og samle noen tråder og reflektere litt rundt dette temaet.
Skrevet av Victoria Oppegaard Berre (sykepleier og stipendiat i helsevitenskap ved OsloMet)

Først litt tilbake i tid. Som sykepleierstudent i siste semester, på full fart ut i klinisk jobb som sykepleier. Stolt, nervøs, og med nytt skilt (…vi kjenner vel alle igjen «den følelsen»).
Forståelse for sammenheng til praksis?
Jeg innrømmer det; begreper som «kunnskapsbasert praksis», «sykepleieforskning» og «sykepleieteori» som underviserne hadde snakket om daglig, var fremdeles løsthengende begreper for meg, da jeg sto der med min helt ferske autorisasjon som sykepleier. Det var jo greit nok å skrive akademiske oppgaver og ramse opp litteratur om disse begrepene, men noen forståelse for sammenheng til praksis, det hadde jeg ikke. Det var først da jeg begynte å jobbe fulltid i spesialisthelsetjenesten at jeg begynte å stille spørsmål til hva sykepleie egentlig er, hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva vi mener er sykepleieoppgaver og ikke.
Det var først da jeg begynte å jobbe fulltid i spesialisthelsetjenesten at jeg begynte å stille spørsmål til hva sykepleie egentlig er, hvorfor vi gjør som vi gjør, og hva vi mener er sykepleieoppgaver og ikke.
Victoria Oppegaard Berre

Fra master i sykepleie til sykepleieforsker
Nysgjerrigheten tok meg til en master i sykepleie – klinisk forskning og fagutvikling. Ambisjonen var å bli en god fagutvikler i praksis. Men det som skjedde var at spørsmålene ble flere, jo flere sammenhenger jeg oppdaget mellom praksis, forskning og teori. Det var nok mens jeg gjorde egen forskning for masteroppgaven, at jeg innså at jeg ville bli sykepleieforsker. Det var på denne måten jeg ønsket å bidra til utvikling og styrking av sykepleiefaget.
I 2018 begynte jeg mitt doktorgradsløp på OsloMet, der jeg jobber med et prosjekt om sykepleiestudenters læringsaktiviteter i anatomi, fysiologi og biokjemi. Dette faget vet vi er krevende for mange, men vi vet ikke så mye om hvorfor. Det er ikke forsket frem nok om hvordan sykepleiestudenter lærer i dette faget til å si noe om hvordan undervisningen kan og bør legges opp for at studenter skal lære best mulig. Derfor kan mitt prosjekt gi verdifull innsikt i hva som fungerer og ikke fungerer for nettopp sykepleiestudenters læring i dette faget, samt gi føringer for videre forskning.

Hva er egentlig en doktorgrad?
Men, hva er egentlig en doktorgrad? En doktorgrad, eller PhD, er kort fortalt en akademisk grad som kvalifiserer for forskningsarbeid av høy kvalitet, og samfunnsoppgaver med behov for kompetanse på dette nivået. Kall det gjerne en forskerutdanning. Doktorgradskandidaten, eller stipendiaten, er i prinsippet både student og ansatt ved institusjonen, og må følge et doktorgradsprogram bestående av kurs og eksamener. Kandidaten skal som oftest publisere vitenskapelige artikler, i tillegg til å skrive en doktorgradsavhandling. Vanligvis går løpet over 3-4 år, og ender i disputas der kandidaten skal forsvare avhandlingen sin.
Innenfor sykepleie vil det si at man opparbeider seg vitenskapelig kompetanse som er viktig for å styrke kunnskapsgrunnlaget i både utdanning og klinisk praksis. Sykepleiere med doktorgrad kan jobbe med forskning og fagutvikling i både utdanningen og i helseforetakene.
Oversikt over nye doktorgrader
I tidsskriftet Sykepleien Forskning gis en oversikt over nye doktorgrader, og i 2020 ble det avlagt 35 doktorgrader av sykepleiere med ny og viktig kunnskap.
Fra sykepleien.no: Nye doktorgrader av sykepleiere:
- 29, januar 2021: Kommunikasjon med mekanisk ventilerte intensivpasienter, M.M.W. Karlsen, UIO
- 14. januar 2021: Oppfølging av pasienter etter fedmekirurgi, P.A. Hegland, UIB
- 18. desember 2020: Utviklingstrender i psykiske helseplager hos ungdom, T. Potrebny, UIB
- 10. desember 2020: Emosjonell og praktisk byrde ved hjertesvikt, O.K. Nordfonn, UIS
- 10. desember 2020: Håndtering av smerte og annet ubehag hos intensivpasienter, H. Berntzen, UIO
- 4. desember 2020: Sykepleielederes perspektiv på omsorg i kommunehelsetjenesten, R. Solbakken, NU
- 5. november 2020: Tidlige tegn på og risikofaktorer for frontotemporal demens, H.R. Eid, NTNU
- 23. oktober 2020: Pubertetsutvikling hos norske jenter, I.S. Bruserud, UIB
- 2. oktober 2020: Sammenhenger mellom psyke og immunapparat, H. Toft, UIO
- 18. september 2020: Integrering av avansert geriatrisk sykepleie i helsevesenet, S.H. Henni, UIO
- 18. september 2020: Helsekompetanse hos nyretransplanterte pasienter, K.G. Dahl, UIO
- 11. september 2020: Uheldige fødselsutfall hos innvandrerkvinner, E.S. Vik, UIB
Fra sykepleien.no: Se hele oversikten over nye doktorgrader av sykepleiere her (fra sykepleien.no)
Det finnes også sykepleiere som gjennomfører sine doktorgrader i andre felt, men jeg er usikker på tallene her. NIFU rapporterte i 2018 at det var 147 stipendiater i sykepleie i Norge.
Fra nsf.no: Rekruttering til forskning i sykepleie
Så, hvorfor doktorgrad?
Forskning på vårt eget felt
Sykepleie skal være en egen, unik profesjon med sin rolle i samfunnet. Sykepleiere er unike yrkesutøvere i betydning av at de har spesifikk, formell kunnskap og kompetanse til å praktisere sykepleie. Forskning på vårt eget felt bidrar til å tydeliggjøre sykepleiens funksjon og ansvarsområder. Dette er viktig for å stadig forme vårt eget kunnskapsfelt.
Praksis og forskning et helt nødvendig tospann
Men – det som gjør faget vårt unikt skjer ikke av seg selv. Det utvikles, systematiseres og begrepsliggjøres av praksis og forskning. Derfor er praksis og forskning et helt nødvendig tospann for å ta vare på og utvikle sykepleiefaget i stadig endring. Samfunnets behov endrer seg, praksis må dekke behovene, og forskningen må tilpasse seg. Forskningens oppgave er å samle empiri, evidens, og å reise spørsmål og diskusjoner til praksisutøvelsen. Sykepleierne i praksis er de som kjenner best hvor skoen trykker. Da er det viktig med fokus på forskning, nytenkning og samhandling i alle ledd. På denne måten kan vi fremme utvikling og endring – til det beste for pasient, fag og samfunn.
Sykepleierne i praksis er de som kjenner best hvor skoen trykker. Da er det viktig med fokus på forskning, nytenkning og samhandling i alle ledd.
Victoria Oppegaard Berre
Dypdykke i tematikken du studerer
Med en doktorgrad har du muligheten til å virkelig dypdykke, og bli godt kjent med den tematikken du studerer. Ved å gjøre nettopp dette er du «up front» på forskningen innen ditt felt, og har godt grunnlag til å bidra med produksjon og formidling av kunnskap til sykepleiefaget. Det kan være for eksempel oksygenbehandling av barn, ernæring hos eldre, globalt folkehelsearbeid, tiltak ved psykoselidelser, eller bruk av teknologi og medisinsk utstyr. Blant annet. Poenget er at disse temaene forskes det på av sykepleiere, fordi det er behov for kunnskapen, og det bidrar til å øke kvaliteten på helsetjenestene.

Hvorfor en doktorgrad i sykepleie er nødvendig
Det er mye man kunne skrevet og diskutert under tittelen «hva skal sykepleiere med doktorgrad?», men jeg runder av her.
For å oppsummere litt vil jeg si at doktorgrad i sykepleie er nødvendig blant annet fordi:
- Forskning i sykepleie bidrar til ny innsikt, utvikling og styrket kunnskapsgrunnlag for både utdanning og klinisk praksis.
- Med doktorgrad i sykepleie opparbeider du spesiell kompetanse til å drive forskning og utvikling på egen praksis. Etterspørselen øker i takt med samfunnets behov både i utdanningen og i helseforetakene.
- Forskning på sykepleie gjør at vi stadig former sykepleie som vårt eget, unike kunnskapsfelt.
Så om du nå sitter på gjerdet og lurer på doktorgrad i sykepleie, så sier jeg go for it!

Les flere aktuelle artikler fra fagbloggen vår: