Ascites – hva er det?
Væskeansamling kan forekomme i flere deler av kropper av ulike årsaker. Noen ganger er dette en akutt helsesituasjon, imens andre ganger er det bekymringsverdig, men ikke akutt. Det er mange ting man bør tenke på når man begynner den diagnostiske og behandlingsmessige prosedyren. Her er noe av det du bør tenke på når det gjelder ascites.
Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum.
Ascites I seg selv er en diagnose, men er også som andre diagnoser både resultat av andre helsetilstander og grunnlaget for mulig forverring i allmenntilstand. Det finnes mange årsaker for nettopp denne typen væskeansamling, men det er viktig å kunne gjenkjenne noen av tegnene på ascites.
Hva er ascites
Den vanligste årsaken for ascites er ofte tilknyttet en eller annen form for leversykdom (som alkoholisk hepatitt, lever cirrhose, nevrotisk sykdom eller kreft). Men hva er ascites egentlig?
Ascites henviser til en ansamling av væske i peritonalhulen. Denne ansamlingen kan skje sakte over lang tid, men kan også forekomme relativt raskt. Litt væskeansamling i peritonalvulen fører sjelden til noen særlige symptomer og oversees ofte. Men større væskeansamling fører gjerne til økt bukomfang, diffus abdominalsmerte, vektøkning og eventuelt dyspné. Som følge av det økte trykket i abdomen kan pasienten oppleve nedsatt matlyst, som over lang tid kan medføre til underernæring. Da leveren, hvis den er årsak i ascitesen, holder på mye proteiner og viktige funksjoner kan nedsatt proteinopptak og leverfunksjon også være et resultat som medfølger ascites og generell leversykdom.
Behandlingsforløp
Ascites kan i all hovedsak behandles, men behandling vurderes alltid etter hvor langkommen tilstanden er samt hva den underliggende årsaken er. Derimot er standard løsningen for det meste å drenere peritonalhulen for væske (abdominal paracentese), men dette er gjerne ikke hvor behandlingen stopper. Ascites skjer sjelden helt spontant av seg selv, og man må da finne ut hvorfor denne type væskeansamling har forekommet. Deretter må en videre behandlingsplan legges, hvis videre behandling i det hele er mulig. Om pasienten er syk, av for eksempel skrumplever, eller kreft, er det i det hele mulig med transplantasjon, eller medisiner som kan bedre prognosen? Eller er pasienten for syk til å tåle disse behandlingsrutene? Hva er dermed alternative behandlingsmuligheter?
Når man ser på behandling må man se lenger enn kun symptomene. En sykdom er ikke helbredet bare fordi symptomene er behandlet. Ascites som en diagnose er nesten alltid et symptom på et underliggende problem som må adresseres for å kunne jobbe mot et bedre helsebilde.
Ascites er ikke er diagnose eller helsetilstand som forekommer veldig ofte i allmennpraksisen, men det er fremdeles lurt å være kjent med den. Man kan bekrefte diagnosen ved hjelp av ultralyd, CT eller MR. Ved hjelp av punksjon kan man ta en prøve av væsken i ascitesansamlingen og teste for bakterier, samt leukocytter. Hva man lærer fra disse er en del av selve diagnostikken, og kan hjelpe oss litt på veien mot resten av behandlingsforløpet.
Kilder:
Store Medisinske Leksikon – Ascites
Legehåndboka – Abdominal paracentese
Les også:
Sjekk deg – hva er livmorhalskreft?
Delvis og full paralyse og lammelse – hva er det, og hva kan det skyldes?
