Barnelege – hva gjør de?
Å være barnelege, eller helsefagarbeider/sykepleier med spesialisering hos barn kan by på en rekke opplevelser og mye lærdom som man kanskje ikke får ellers. Men hva gjør en barnelege egentlig?
Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum AS.
En barnelege, som de fleste andre leger har jo den samme grunnutdanningen som andre leger. De spesialiserer seg derimot nettopp mot barn og unge. Å jobbe med barn gir deg en god del mer frihet til å være litt barnslig og leksom på jobb. Men man må kunne tre balansen mellom lek og alvor ganske godt som barnelege.
Terskelen for fortåelse
Barn forstår utrolig mye, ofte mer enn vi forventer av dem. Men det er og mye de ikke forstår. Temaer rundt død, sykdom og konsekvenser knyttet tik diagnostikk og behandling er gjerne for store temaer for de fleste barna, spesielt de minste. Det finnes klart unntak fra dette.
Tenåringer og de som nærmer seg tenårene er ofte blitt mer modne enn de 7-8 åringene de en gang var. Men bare fordi barn kanskje ikke vil kunne forstå alvorligheten av deres egen helsesituasjon eller hvorfor forskjellige ting kan være nødvendig betyr ikke det at man ikke skal forsøke å hjelpe dem forstå. Men hvordan kan barneleger og annet helsefaglig personell som jobber med barn gå frem for å sikre dette?
En metode kan være gjennom lek og fortellinger. Dette er nok spesielt hjelpsom med de mindre barna. Da er det oftest lurt å først snakke med foreldrene eller barnets verge om hva og hvor mye som skal deles. Noen foreldre vil kanskje ikke at barnet skal vite at de kun har noen måneder igjen å leve. Noen frykter at seriøsiteten knyttet til sykdom, turer inn og ut av sykehuset og det som følger med her kanskje vil forhindre barnets
Kontakt med foreldren og foresatte
En av de viktigste elementene i behandligsforløpet hos en pasient som er et barn er å sikre god kommunikasjon med verger som kan ta informerte avgjørelser for barnets helse. Så lenge barnet er under ca. 12-13 år pleier foreldre eller verge å ha full stemmerett i disse valgene. Men det betyr ikke at barna ikke skal bli hørt, eller at deres ønsker ikke skal bli tatt hensyn til. Foreldrene og vergene er gitt denne makten er nettopp fordi det vanligvis er dem som kjenner barna og deres ønsker best. Ikke anestesisykepleieren eller kirurgen som skal behandle. Det er deres oppgave å ta valgene som de mener er i barnets beste interesse.
Der følger også barnelegens ansvar, å sikre at fordre og barns verger kan foreta velinformerte valg på vegne av sine barn.
Å være barnelege er helt spesielt, for resultatene som følger blir med barna resten av deres liv, som da forhåpentlig vis blir 50-60+ år til. Og den helsehjelpen som tilbys dagens unge er med på å forme morgendagens barn og unge.
Les også:
Pasientmøtet når pasienten er et barn
Hvordan er det å være pårørende når man jobber med akuttmedisin?
