Pasientmøtet når pasienten er et barn
I helsevesenet møter man pasienter med alle mulige bakgrunner, og da er det viktig å kunne tilpasse seg og møte pasienten der de er. Å gi informasjon de kan forstå, og hjelpe dem få god og riktig behandling, men også å føle seg hørt og sett.
Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum
På helsefaglige arbeidsplasser møter man på pasienter fra så og si alle bakgrunner og livssituasjoner. Noen kommer med mange historier fra et langt liv og andre har kun noen få. Når folk blir eldre ser vi også at flere blir mer syke. Derfor blir det litt ekstra spesielt når man møter en pasient som er helt i starten av livet deres. Jo mer tid man bruker med en pasient, jo mer blir man en del av deres historie. Dem blir også en del av din historie. Mange pasientmøter bærer man kanskje med seg resten av livet. Barn som pasienter kan vi møte på nærmest alle avdelinger og sektorer i helsevesenet. Noen barn kommer av mindre plager. Noen er helt friske. Men dessverre er det noen som kommer inn med seriøse plager eller sykdom. Da må man kunne tilpasse seg for å gjøre møtet med barnet best mulig.
Mange kjenner seg nok igjen i det å være redd for å gå til tannlegen eller fastlegen. Det har mye å si hvordan man møter barnet, og hva man gjør for å berolige barnet. Her kommer noen tips, og ting man bør huske på.
Først må man passe på at foreldrene/vergen til barnet fostår hva som skjer og hva som må gjøres. Å forklare alt det medisinske er nok sjelden helt nødvendig. Derimot bør man svare på spørsmålene dem har, hvis det er mulig. Legge frem hva man vet, og hva man tror. Foreslå plan for behandling etc. Alt dette må gjøres på et nivå som en person uten helsefaglig bakgrunn kan forstå, med mindre det blir bedt om utdypning. Forelder/verge bør kunne få muligheten til å forstå hva skjer med barnet. Når foreldrene/vergene kan føle seg trygge på deg som helsepersonel og informasjonen gitt kan det hjelpe dem møte barnets behover i hverdagen. Man kan nok ikke fjerne alle bekymringene og usikkerhetene foreldrene kjenner på, selv med alle svarene besvart. Men der svar ikke strekker til, kan det hjelpe å vite at de ikke er alene i å hjelpe barnet.
Husk:
Barn er utrolig smarte, men det er fremdeles mye som kan være vanskelig for dem å forstå. Alt det som skjer med kroppen er vanskelig for mange voksne å forstå også. Da må man kunne berolige og forklare det som er nødvendig med et språk de forstår. Da kan det være en god idé å prøve å visualisere det som er vanskelig å forklare med ord. Dette kan man gjøre med eksempler og lek.
Eksempel:
Dina er 3 år gammel og klarte å falle fra lekestativet i barnehagen sin, da klarte hun å få et brudd i fibula, i leggen. Når hun blir tatt med til legevakten har mamma kommet, og hun blir tatt imot av noen snille sykepleiere og en lege.En av de barnehageansatte ble med Dina og forklarer hva som har skjedd med Dina til ambulansepersonell og passer på at mamma har informasjonen hun trenger fra barnehagen.
Dina har vondt og er redd, alt hun vil er at det skal slutte å gjøre vondt og at hun skal finne kosebamsen sin Mimi. Hun gråter og er sliten. Hun roer seg noe når mamma er til stede.
Hva bør du gjøre? Det hjelper noe at forelderen er der, det er noen de kjenner godt og føler seg trygg med. Når man har det vondt og er redd med mange nye mennesker rundt seg kan det føles ekstra skummelt. Da kan det være en fordel å ta det rolig i begynnelse hvis behandling ikke trengs å gjøres fort.
Husk å introdusere deg, forklar hva som skjer. Hvis barnet ikke er veldig sjenert kan du forsøke å engasjere dem i å selv fortelle om hvordan de har det.Barn er svært smarte og skjønner mye. Hvis ikke så hjelper det at du forklarer til foreldrene.
Dina må ta x-ray for sjekke for brudd i beinet, og da må hun ligge helt i ro. Dette kan være vanskelig for noen barn da det er mye nytt, mye man blir nysgerrig på, eller man kan bli redd av. Da hjelper det hvis barnet forstår at det er veldig viktig at de holder seg i ro og gjør som de får beskjed om. Da kan man forklare det selv, eller se om forelder kan gjøre det.
Trygge foreldre bygger grunnlaget for trygge barn, og du som helsepersonell er et viktig utgangspunkt for dette.
Det er mange fremgangsmetoder for å tilpasse seg en pasient om de er barn eller voksne. Da er det viktig å kunne være feksible, og spille på styrkene til de man jobber sammen med.
Andre relevante artikler:
Hvordan er det å være pårørende når man jobber med akuttmedisin?
