Blodtrykk og habituelle verdier
Blodtrykket er en av flere vitale tegn som vi følger med på, og kan være en viktig indikator å følge med på. Men hva som faktisk stadfester et høyt trykk kan være noe forskjellig hos forskjellige pasienter.
Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum.
Hva er blodtrykk?
Blodtrykket viser til hovedsakelig de to trykkene vi måler, det systoliske og diastoliske trykket. Dette er det trykket som påføres åreveggene når blodet sirkulerer. Vanligvis er det det arterielle blodtrykket som er relevant her. Det er dette blodtrykket som måles når man NEWSer en pasient. Det systoliske og diastoliske trykket kjennes også under navnene overtrykk og undertrykk, respektivt. Det måles henholdsvis i mmgH. Overtrykket er trykket i arteriene når hjertet trekker seg sammen og skyver ut blod. Undertrykket er trykket i arteriene mellom hjerteslagene, altså når hjertet hviler.
Hvis man dermed har en pasient med et blodtrykk på blodtrykk på 120/90 betyr det at trykket er 120 når hjertet trekker seg sammen, og et trykk 90 når hjertet hviler.
Hvordan blodtrykk kan variere
Det kan være store forskjeller mellom hva et normal blodtrykk hos en ung frisk person ser ut og hvordan blodtrykket hos en eldre person, eller en person med en medisinsk tilstand ser ut. En ung og frisk pasient vil vanligvis ha ganske elastiske blodårer som gjør at de tåler at blodet kommer inn fra hjerte med mye kraft. Jo mer årene kan vie seg ut jo lavere blir trykket man måler. Derimot hos eldre pasienter kan denne elastisiteten i årene bli dårligere og årene gir ikke lenger etter for det store trykket blodet kan komme med fra hjertet. Da kan trykket i årene fort bli mye høyere, uten at ned nødvendigvis er noe galt med hjertet. Alvorligere versjoner av dette kategoriseres som stenose av årene. Hvor mye stenose pasienten har kan variere mye. Forskjellige hjerte sykdommer og langvarig høyt trykk, eller tackykardi utløste skader på årene kan føre til videre åreskade som kan ha utfall på blodtrykket. Andre farer ved slik sykdom kan være økt risiko for aneurysmer.
Andre faktorer som trening, åreforkalkning (aterosklerose) og sinnstilstanden kan påvirke blodtrykket. Hvis pasienten ikke sitter stille eller er opphisset kan dette dermed gi falske høye verdier. Fysisk aktivitet fører til en blodtrykksstigning på grunn av økt hjertefrekvens. Større blodmengder pumpes ut i arteriene for hvert hjerteslag. Imens aterosklerose kan øke motstanden i arteriene slik at blod vanskeligere kommer videre i sirkulasjonen, dette gir da også høyere verdier enn normalt.
Av disse grunnene kan flere pasienter ha en annen habituel blodtrykksverdi (normalverdi) enn hva en frisk og ung pasient kanskje forventes å ha. Dette blir vurdert av lege og legges inn i deres journal så dette blir kjent når pasienten igjen oppsøker helsevesenet.
Kilde:
Les også:
Alt du trenger å vite om blodplater
Alt du trenger å vite om hvite blodceller