Delirium eller Sundowner Syndrom?

Det er mange grunner til at en pasient sin mentale status kan bli midlertidig endret. Av disse kan man blant annet finne Delirium og Sundowner Syndrom, la oss ta en titt på disse.

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum.

I møte med pasienter er det mange tilstander som kommer med. Pasienter med demens for eksempel har høyere sannsynlighet for å oppleve Sundowner Syndrom. Men de kan også være ha høyere forekomst av delirium, noe som mange andre pasienter også kan oppleve av ulike årsaker. Men hvordan kjenner man forskjellene på delirium og Sundowner? Sundowner Syndromet kan også kjennes som skumringsuro.

Bilde: Pexels.com

Delir – hvordan kan det fremstå?

Delirium er en akutt forvirringstilstand som ofte omtales som delir. Det er en tilstand som har en brå oppstart, og som kjennetegnes ved forstyrrelser av bevissthet, oppmerksomhet og tankefunksjon. Det er vanlig å kunne se dette hos eldre, men spesielt hos de som er spesielt syke eller liknende. Det finnes også medisinutløst delir.

Når en pasient kommer inn med UVI og fremstår forvirret og bekymret kan det hende de har en sykdomsutløst delir. Delir i seg selv er ikke nødvendigvis farlig, men kan være et viktig tegn på en person sin allmenntilstand. Det kan også føre personen inn i farlige situasjoner hvis de er på egenhånd. Hos pasienter med demens kan deres demens symptomer oppleves som forverret.

Sundowner Syndrom – hvordan kan det fremstå?

Har du fått inn en ny pasient som har kjent demens diagnose, men som fremstår relativt klar og orientert ved ankomst? Har de plutselig endret atferd på kvelden og blitt svært forvirret eller kanskje tilogmed agitert? Snakker de om ting som ikke gir helt mening? Man kan kanskje skrive av dette som delir eller at det er demensen som viser seg. Men det kan også hende at dette er Sundowner. Ikke alle med demens opplever Sundowner syndrom, men de som gjør det kan ha en varierende forekomst av det. Men tilstanden blir gjerne forverret eller provosert frem av flere mulige faktorer som:

Ukjenthet med miljøet, samt uventede endringer i omgivelsene. Dette er nok den som er av de viktigste faktorene hos pasienter som blir lagt inn på sykehus eller som har havnet på sykehjem.
For lite eller for mye lys kan føre til forvirring og frykt, spesielt hos personer med synsproblemer.
Sosial isolasjon, utløst av begrenset mobilitet.
Uoppfylte fysiske behov, som sult, tørste, søvn eller hygiene.
Hormonelle ubalanser og forstyrrelser av den indre biologiske klokken.

Hvis man mistenker eller har bekreftet Sundowner syndrom, hva kan man gjøre for å forebygge det?

Unngå lurer på dagen – sparer man på søvnen til natten kan dette hjelpe pasienten sove gjennom natten.
Følg opp kostholdet deres – spiser pasienten godt? Får de i seg tilstrekkelig med næringstoffer imens de ikke inntar for mye sukker eller koffein?
Planlegg aktiviteter – hvis dagene blir forutsigbare kan dette forebygge uro hos pasienten.
Trening – fysisk aktivitet, om det er mye eller lite, har en stor posititiv innflytelse over både den psykiske og fysiske helse
Medisinbruk – Ta de medisiner man skal til rett tid. Denne kan være viktig for allmenntilstanden for pasienten. Men det er også viktig å notere seg hvordan medisinene påvirker deg. Ikke alle doser eller medikamenter fungerer helt likt hos alle.