Ernæring – hva bør du huske?

Hva man spiser og drikker, hvor mye og hvor ofte er noen av de grunnleggende delene av ernæring. Men gjennomføring av god ernæring hos pasienter som ikke får i seg nok, eller riktig type mat og drikke, er så mye større en kun dette.

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum.

Ernæring i seg selv virker nok for mange ganske rett frem, og teoretisk sett er det jo det. Men ernæring er ikke like lett hos alle pasienter. Når man får inn en pasient, eller besøker en pasient hjemme, er det mange tegn man bør være obs på. Men dette er kun fra den initielle vurderingsdelen av pasientmøtene, før noen form for behandling finner sted.

På sykehusene, sykehjemmene, i hjemmetjenesten og ellers møter man på pasienter i alle mulige livssituasjoner. Og hvordan man ernærer seg selv er ofte en del av hvordan livssituasjonen er blitt, og gjerne et resultat av hvordan livssituasjonen har utviklet seg. Når man kanskje har hatt dårlig rå, ikke hatt tid til å lage ordentlig mat, eller vært fysisk eller psykisk syk, kan det bli utfordrende å dekke sine egne behov på best mulig måte. Dette må man ha forståelse for og ta hensyn til når man legger frem en ernæringsplan.

Hvem er det som kan trenge hjelp med ernæring?

Man kan ikke alltid se på kroppen til en person hvorvidt de trenger hjelp med ernæring, og det vanligere å tenke på underernærte pasient som noen som er undervektig. De som undervektige er helt klart en del av demografien av mennesker som kan få hjelp til å ernære seg selv riktig.

Men de som kan fremstå som overvektige kan også ha et reelt behov for ernæringsstøtte. Ernæring har som mål å dekke kroppens næringsbehov. Vekt, forbrenning og daglig aktivitet er viktige faktorerer som er med å bestemme hvor mye man bør få i seg. Altså hvor mye av forskjellige vitaminer, fiber, proteiner også videre som kroppen trenger. Overvektighet og undervektighet kan ha viktige innvirkninger på en persons helse, men de sier ikke nødvendigvis alt om deres næringsinntak. Om man har næringsmangler i kostholdet sitt kan man få innsikt i hva som mangler via f.eks. en blodprøve.

Hvordan kan en ernæringsplan legges opp?

Ideelt sett bør pasienten være en del av planleggingen, både ved at de kan dele sin tanker, følelser, ønsker og håp. Men også for å sikre en følelse av at de har kontroll over sin egen livssituasjon. Når planer legges og tiltak vedtas uten at en pasient får være med kan ha negativ påvirkning på pasienten. Det er derimot ikke alltid dette er gjennomførbart. Noen pasienter er i en såpass kritisk tilstand at de kanskje ikke evner å ta beslutninger om egen helse på egenhånd. Andre ganger forstår de kanskje ikke hvor syke de er blitt. Da kan det bli slik at helsepersonell kommer frem til at drastiske, kanskje tvungen behandling, er beste løsning.

Når man legger opp en ernæringsplan tar man først og fremst utgangspunkt i hva dagens kosthold inneholder. Spise pasienten kun to brødskiver på dagen og cola? Spiser de bare nudler, eller fast food? Hva kan man endre for å øke næringsinntaket uten å overvelde pasienten? Man må legge en plan som er overkommelig for pasienten. Ber man en pasient som knapt spiser et måltid om dagen om å spise fire måltider med snacks innimellom hvert måltid kan det bli vanskelig for pasienten. Det er ikke bare psykisk dette kan bli utfordrende, men også fysisk. Å gå fra et måltid om dagen, eller måltider med for lite næring til noe på den helt andre enden av spektrumet er ikke gjennomførbart. Man kan sette det som mål, at man skal nå det, men ikke hoppe dit over kort tid.


Les også:

Hva feiler det deg? – En innføring i SAMPLER og OPQRST

Rus og avhengighet

Pre-hospital pasientundersøkelse

Fra nettbutikken: