Pre-hospital pasientundersøkelse
Når man får et oppdrag er det viktig å planlegge hva man skal gjøre når man kommer frem til pasienten, og hvilket utstyr man skal bruke. Det er viktig å gjøre seg opp en mening om hva som kan være problemet ut fra symptomene som beskrives i oppdraget. Det er også viktig å tenke flere årsaker til symptomene og ikke låse seg inn på en ting.
Artikkel skrevet av Anne-Kari Vangen (ambulanselæring på 2. året)
Å tenke bredt er viktig
Melding:
Kari Nordmann, 67 år, brystsmerter som startet for ca. 30 minutter siden, føler det er tungt å puste. Kjennes kald ut i huden. Hun går på blodfortynnende. Det er mannen som er innringer.
Når man kjører ut til denne pasienten kan man begynne å tenke på hva dette kan være. Det er mange tilstander som kan gi brystsmerter, men alltid tenk «worst case» senario. Her kan man tenke: hjerteinfarkt, spiserør-problematikk, muskulært, lungebetennelse for å nevne noen. Planlegging av undersøkelse er viktig, og det er viktig å vite hvilke parametre som kan være utenfor de vanlige parameterne.
Når man kjører ut til pasienten er referansekortene gull å bruke! Her står normalverdiene til et voksent menneske, og for barn. Når man vet disse verdiene er det enklere å tyde målingene man får ut fra pasientundersøkelse.
God og systematisk undersøkelse
Det er viktig med en god og systematisk undersøkelse når man kommer frem til pasienten.
Primærundersøkelsen:
Primærundersøkelsen skal ta ca 30 – 60 sekunder, og det er meningen at vi skal kunne si om pasienten er kritisk/ ikke kritisk.
- A = airways – frie, truet.
- B = breating – hvordan er pustearbeidet, kjapp, sakte, overfladisk, sidelike.
- C = cirulation – cyanose, følbar puls, hudfarge, blek, kald, klam?
- D = disability – GCS, klar, orientert.
- E = expose/environment – skader, lagt i kaldt miljø osv.
Når dette er gjort, kan man begynne med sekundærundersøkelsen.
Sekundærundersøkelsen:
Her er SAMPLER og OPQRST to fine husker regler. Og denne står også på referansekortet, så den kan også være grei å se over.
Når man gjør en sekundærundersøkelse er det greit å tenke over hvilke av spørsmålene i SAMPLER som passer inn i sykdomsbildet. Eks: er det ikke smerter i symptombildet så trenger man ikke spørre om de kan beskrive smertene, eller om smertene stråler noen steder.
Når man er ny i faget (som meg) er det greit å bruke de medisinske referansekortene ofte. Selv bruker jeg dem ofte når vi kjører ut til oppdrag. Jeg har begynt å huske det meste av primær- og sekundær-undersøkelsen hos voksne, og har pugget de normale verdiene, men barn er noe man ikke er så ofte på, så det pediatriske referansekortet er kjempe hjelpsomt for meg. Dette fordi barn kan puste fort og dette er normalt for alderen, og pulsen er ofte høyrer hos barn, og dette er normalt.
Hvorfor er det så viktig å kunne de normale verdiene?
Som jeg sa litt lengre opp i teksten, vi skal kunne si om pasienten er kritisk/ikke kritisk. Vi må kunne sette sammen målinger opp mot symptomene og sykehistorie. Før vi kjører pasienten til endelig behandling, må vi vite hvilken respons pasienten har. Her jeg jobber opererer vi med RØD, ORANGE, GUL og GRØNN responser.
Jeg gleder meg til å skrive flere innlegg til bloggen, og har planer om mange spennende pre-hospitale tema.
Anne-Kari Vangen
Andre aktuelle artikler fra fagbloggen vår: