Hva feiler det deg? – En innføring i SAMPLER og OPQRST
Det er mange huskeregler som kan hjelpe deg gjennom den diagnostiske delen av et pasientmøte. Da er nok SAMPLER og OPQRST av de du virkelig bør kunne!
Skrevet av Ailin Waage, intensivsykepleier og ambulansearbeider
Siden du leser dette, har du sikkert hørt om huskereglene SAMPLER og OPQRST tidligere. Men vet du hva de står for og hva de brukes til? Her får du en kort og konkret forklaring av akkurat det!
I et første møte med en pasient vil det primære fokuset hos helsepersonell være å identifisere livstruende tilstander. Det o store kliniske blikket, samt vår oppfattelse av pasienten gjennom sansene våre, vil sammen med utdanning og erfaring i bagasjen gi svar på mye mer enn det vi faktisk spør pasienten om. Primærundersøkelsen gjøres systematisk gjennom ABCDE-prinsippet der man behandler symptomatisk underveis. Denne undersøkelsen vil avdekke om det foreligger kritisk sykdom eller ikke.
Primærundersøkelsen brukes ofte som revurderingsverktøy for å oppdage endring i pasientens tilstand. Har vi funn i primærundersøkelsen er det likevel ikke alltid opplagt hva som feiler oss. Vi må vite mer. Derfor har vi i tillegg til primærundersøkelsen en sekundærundersøkelse. Sekundærundersøkelsen består av å innhente sykehistorie, vitale parameter, diagnostiske tester og en fysisk undersøkelse. En av de aller viktigste diagnostiske verktøyene vi har er sykehistorikken til pasienten. Jeg skal nå forsøke å forklare deg hvordan vi i ambulansen innhenter sykehistorie ved hjelp av enkle og skikkelig smarte huskeregler.
Litt om Ailin og hennes erfaring med nettopp SAMPLER og OPQRST
Når jeg begynte å jobbe som vikar i ambulansetjenesten i 2012 (som 1.års sykepleiestudent) pugget jeg alle huskeregler som bare rakkern! SAMPLER og OPQRST var noen av de, å jøssenavn som de har hjulpet meg. Disse to huskereglene gir en systematisk gjennomgang av pasientens sykehistorie. SAMPLER gir innblikk i tidligere sykehistorie og OPQRST gir forståelse av den aktuelle sykdommen og hvordan den utarter seg. Bokstavene kommer ikke i prioritert rekkefølge, men de er bare satt sammen for å huskes og for at vi ikke skal gå glipp av viktig informasjon i utspørringen.
SAMPLER – hva står det for, og hvordan bruker man den?
S – signs and symptoms
Sykdomsbildet til pasienten vil vise seg gjennom symptomer. Helsepersonell reflekterer over de aktuelle symptomene. Nårr symptomene inntraff og hva som skjedde når symptomene inntraff er viktig informasjon å ha. Samt hvordan symptom oppleves hjelper oss å finne ut av hvilket organsystem som kan være opphav til symptomene. Her vil vi også få indikasjon på om det er flere organsystemer involvert. For å finne ut av dette bruker vi huskeregelen OPQRST. OPQRST kommer under S’en i SAMPLER (denne blir gjennomgått lenger ned på siden). Om pasienten ikke er bevisst eller har nedsatt bevissthet, kan vi innhente informasjon fra pårørende eller publikum. Om det ikke er noen andre til stede vil det være vanskelig å stille spørsmål. En god fysisk undersøkelse og måling av vitale parametre vil da bli det vi får ut av sekundærundersøkelsen og det vil da bli vanskelig å innhente informasjon om både aktuell og tidligere sykehistorikk.
A – Allergier
Mange medisiner inneholder såkalte allergener og kan føre til allergiske reaksjoner og i noen tilfeller anafylaksi hos de pasienter som er allergiske mot disse. En kjent allergi som alt av helsepersonell har stor respekt for er penicillin. Men visste du at SmofKabiven inneholder blant annet egg, fisk og soya som også kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos de som er allergiske? Derfor er det viktig å avdekke alle pasientens allergier, ikke bare om pasienten er allergisk mot medikamenter.
M – Medisinbruk
Bruker pasienten noen medikamenter og har pasienten tatt medisinene sine som normalt i dag? Digresjon – på vikarkurseksamenen før jeg begynte i ambulansen hadde jeg casen «pustebesvær hos pasient med kjent KOLS». Jeg gjorde alt riktig, men glemte å spørre om pasienten hadde tatt sine faste medisiner i dag. Når jeg kom på det, etter laaaang tid, fikk pasienten forstøverbehandling og kunne bli igjen hjemme. Glemmer aldri det igjen ?
P – Previous history
Avdekk pasientens tidligere sykdomshistorikk. Dette vil være relevant for behandlingen og alvorlighetsgraden. Har pasienten kjent diabetes og høyt blodtrykk, vet vi at dette er risikofaktorer for hjerneslag. Tidligere kirurgi og om pasienten nylig har vært behandlet for en akutt tilstand er også viktig. Kanskje kan hendelsene ses i sammenheng. Kjenner man til tidligere tilstander og pasientens sykdomshistorikk kan dette også hjelpe i avgjørelsene som tas for behandling og oppfølging.
L – Last oral intake
Når spiste og drakk pasienten sist? Opplever pasienten endringer i symptombildet ved inntak av mat og drikke? Abdominale smerter etter inntakt av fettrik mat kan tyde på gallestein. Om pasienten akkurat har spist vil det også være aspirasjonsfare om pasienten skulle bli bevisstløs. Vi avdekker dette for å være ett skritt foran i tilfelle forverring av tilstand. Når vi først spør om inntak, er det naturlig å spørre om avvik i vannlating og/eller avføring i det siste. Hos kvinner i fertil alder er det også viktig å avdekke menstruasjonssyklus og eventuelt avvik der.
E – Events prior
Hva var det som gjorde at dere ringte 113 nå? Hva skjedde når du utviklet symptomer? Dette gir oss mye verdifull informasjon og avdekker deler av sykehistorien til pasienten.
R – Risikofaktorer
En oppsummering om hva som kan være risikofaktorer hos akkurat denne pasienten er smart å ta høyt i teamet slik at man skaper felles situasjonsforståelse. Risikofaktorer kan være at pasienten bor alene, at pasienten har andre sykdommer som påvirker nåværende sykdomsbilde eller at pasienten er under annen medisinsk behandling.
OPQRST – hva står det for, og hvordan bruker man den?
O – Onset eller oppstart
Har pasienten en lang sykehistorie eller kom symptomene akutt? Kom symptomene i hvile eller kom de i aktivitet? Hva holdte du på med når du fikk symptomene? Har dette skjedd før, og hva ble pasienten diagnostisert med den gang? Svarene på disse spørsmålene har mye å si i forhold til sykdomsutviklingen. Nøyaktig klokkeslett for symptomstart er noe vi ofte henger oss opp i, spesielt ved brystsmerter. Dette forklares så enkelt som at det er tidsfrister på hvor lenge etter symptomstart pasienten kan få for eksempel reperfusjonsbehandling ved blodpropp.
P – Provocation/palliation
Er det noe som gjør smertene verre eller bedre? Magesmerter kan for eksempel lindres noe av bevegelse. På samme måte kan det ved pustebesvær bli lettere for pasienten puste ved å sitte opp og ha god ryggstøtte, og respirasjonsbesværet kan bli forverret av å ligge flatt eller å ha på seg stramme klær.
Q – Quality
Be pasienten å beskrive smertene eller ubehaget han opplever med egne ord. Er det stikkende, klemmende, trykkende eller rivende smerter? Her vil vi få forståelsen av om smertene er viscerale eller somatiske. Om smertene oppleves som konstante og vanskelige å lokalisere kan det komme fra strekkreseptorer i thorax eller abdomen. Somatiske smerter beskrives som sviende eller stikkende og kommer av vevsirritasjon. Om smertene kommer tilfeldig eller etter bevegelse eller endring i pasientens tilstand kan gi oss en pekepinn på hvilket organ som er involvert. Smertebeskrivelsen fra pasienten skal dokumenteres og rapporteres videre.
R – Radiation/Region
Opplever pasienten utstråling eller smerter andre steder? Dette vil gi indikasjon til oss om hvor smertene kommer fra. Vet du for eksempel hvorfor de fleste får utstråling til venstre arm ved et hjerteinfarkt? Nervene i hjertet og venstre arm ender opp i samme område i hjernen. Når man da får iskemi i hjertecellene gir det smerter og hjernen klarer ikke å skille om smertene kommer fra smertereseptorer i armen eller fra hjertet. Dette kalles referert smerte og kan forekomme hos ganske mange infarktpasienter.
S – Severity
Hvor sterke er smertene? Her bruker vi i prehospital tjeneste ofte kartleggingsverktøyet numeric rating scale (NRS) der pasienten graderer smertene på en skala fra 0 til 10. Opplevelsen av smerte er svært individuell og NRS kan være et vanskelig verktøy å bruke og å forstå. Likevel vil trenden i utviklingen gi oss en indikasjon på om pasienten opplever å bli smertelindret eller om smertene blir verre tross behandling.
T – Time/tid
Hvor lenge har symptomene vart? Vi ønsker også å vite om symptombildet har endret seg i løpet av den tiden det har stått på og hva som førte til disse endringene.
I tillegg til pasientens individuelle opplevelse av symptomene som vi avdekker ved bruk av OPQRST, bruker helsepersonell sitt kliniske blikk for å se tegn til sykdom. Det ses etter kroppslige endringer som bevegelse, hvordan pasienten puster, hudfarge, inntrykk av våkenhet og bevissthetsgrad i tillegg de vitale parameter som måles underveis.
Dersom du synes det er vanskelig å huske hva elle bokstavene står for og betyr så gir Cingulum sitt SAMPLER / OPQRST kort en rask og enkel oversikt over dette. Bonus at det passer i kortholderen og er i hardplast.
