Hva gjør egentlig pankreas?

Skrevet av Annbjørg Jansen

Pankreas, hva er det?

Pankreas ligger litt gjemt da det tolvfingertarmen ligger rundt hodet til pankreas, magesekken over og tarmen under. Milten er lokalisert på venstre side av pankreas. Bak pankreas ligger den største pulsåren, aorta, og inferior vena cava. Pankreas består av tre deler, hodet (caput), kroppen (corpus) og en tynn hale (cauda). 

Pankreas en kjertel som annet produserer bukspytt, eller fordøyelse saft og hormonene insulin og glukagon. Bukspytt blir via ductus pankreaticus ført ut i tolvfingertarmen, sammen med galle som kommer fra ductus choledochus. Denne saften hjelper til med å bryte ned maten vi har spist. Hormonene insulin og glukagon er viktige med tanke på regulering av blodsukkeret vårt. Begge disse hormonene kommer fra noen celler kalt for alfa og beta som befinner seg i Langerhans’ øyene. Det er beta cellene som produserer insulin og alfa cellene som produserer glukagon.

Hvordan fungerer bukspytt og disse hormonene på kroppen?

Bukspyttet inneholder mange forskjellige enzymer som bidrar til å bryte ned komponentene protein, fett, og karbohydrater i maten vår. Det er trypsinogen som bryter ned protein, amylase bryter ned karbohydrater, og lipase bryter ned fett. Pankreas får beskjed fra nervesystemet og tynntarmen at den må produsere bukspytt, det skjer ved at tarmen produserer hormonene sekretin og pancreozymin. 

Insulin og glukagon regulerer blodsukkeret vårt, eller glukosenivået i blodet. Når vi spiser mat vil blodsukkeret vårt øke, det vil si det er mer glukose i blodet vårt. Da vil pankreas skille ut insulin for å senke blodsukkeret. Det som skjer da er at musklene og fettsellene vil ta opp glukosen fra blodet, glukose vil bli nedbrutt, og man ser en økning i oppbyggingen av glykogen og fett fra glukose. Glykogen blir lagret i muskler og lever. For at vi skal kunne utnytte glykogen som er lagret, må glukagon bli produsert. Glukagon fører til at mindre glukose i blodet blir tatt opp av muskel og fettvevet.

Samtidig økes blodsukkeret i blodet ved at glykogen blir omdannet til glukose via glukoneogenesen i leveren. Da vil blodsukkeret øke litt igjen. For oss som har en funksjonell pankreas, vil blodsukkeret vårt holde seg mellom 4-6 mmol/l. Ved inntak av mat med karbohydrater kan det stige til ca 7 mmol/l. Om man faster over en lengre periode, kan blodsukkeret falle til 3-4 mmol/l. Visst man for eksempel ikke produserer insulin eller ikke nok insulin, kan man lider man av en sykdom kjent som sukkersyken, eller diabetes. 

Sykdommer som kan ramme pankreas

Det finnes mange sykdommer som kan ramme pankreas, som for eksempel diabetes, kreft, og pankreatitt. Da diabetes er en så utbredt sykdom tenkte jeg den var den viktigste å gå igjennom, og kommer til å nevne litt om pankreatitt på slutten. 

Det finnes mange forskjellige typer diabetes, de best kjente er diabetes type 1 og type 2. Det finnes også svangerskapsdiabetes, nyfødtdiabetes, eksokrin diabetes, og noen til. Det kommer til å være mest fokus på type 1 og 2. 

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en autoimmune sykdom fører til at beta cellene i Langerhans’ øyene blir sakte men sikkert ødelagte. Kroppen klarer seg en periode selv om beta cellene blir ødelagte, men når de fleste er borte vil man ikke lengre klare å regulere blodsukkeret. Da vil man få et veldig høyt blodsukker, siden glukosen ikke klarer å komme seg dit den skal, og forblir i blodet. Dette kan fort bli veldig dramatisk da man kan utvikle diabetisk ketoacidose.

Personer som lider av diabetes type 1 vil ofte ha symptomer som polydipsia (økt tørste), polyuri (økt vannlatning), vekttap og dehydrering. Man finner også glukose i urinen, som heter glukosuri. Om man utvikler diabetisk ketoacidose vil man ha symptomer som kvalme, dehydrering, smerter i magen, en spesiell type respirasjon som heter kausmal respirasjon, som vil si man puster veldig fort og dypt.

Disse personene har og en karakteristisk ånde, med lukten av aceton, som har en fruktaktige lukt. Dette kan være livsfarlig og umiddelbar behandling er nødvendig da dette i verste fall kan ende opp i diabetisk koma eller død. 

Diabetes type 2

Sammenligner man diabetes type 1 og 2, ser man fort at en del er likt, men mye er ulikt. Det som er spesielt i type 2, er at personen produserer fremdeles insulin, men ikke nok og insulinet fungerer ikke optimalt i kroppen. Type 2 er mer en gammelmanssykdom.

På grunn av økt overvekt i den unge generasjonen, ser man at flere unge personer kan og lide av type 2. Dette vil da si at blodsukkeret vil være litt høyere enn normalt. Først kun forhøyet i en lengre periode etter inntak av mat, deretter vil det fastende blodsukkeret stige. Helt i starten kan man faktisk se dette ved å måle blodsukkeret etter 12 timer med fasting, 2 timer etter inntak av mat, og måle HbA1c i blodet (langtidsblodsukker), og ut ifra dette kan man se om en person er i gråsonen for å utvikle diabetes type 2, kalt prediabetisk.

Så det gjelder å oppdage dette før den får utvikle seg videre. De aller fleste vil ikke ha spesielt mye symptomer, annet enn lett forhøyet blodsukker, men ved dårlig kontrollert diabetes type 2 vil selv disse utvikle symptomer på polydipsi, polyuri, polyfagi, glukosuri og vektnedgang. 

Hvordan behandler man diabetes type 1 og 2? 

Vel type 1 er avhengig av insulin som blir administrert subkutant. Det finnes forskjellige typer insulin, som langtidsvirkende og korttidsvirkende. Med type 2 kan endring i kostholdet og økt aktivitet være nok. Utvikler det seg videre, må man vurdere medikamentell behandling der førstevalget er metformin, men man kan ta i bruk andre tabletter. Om det ikke skulle ha tilstrekkelig effekt må man vurdere å øke dosen, legge til andre tabletter eller kombinere med subkutant insulin behandling. 

Pankreatitt

Pankreatitt kan bli delt inn i akutt og kronisk. Der en akutt pankreatitt skjer når enzymene i bukspyttet ikke blir drenert godt nok ut av pankreas inn i tolvfingertarmen. Da vil bukspyttet begynne å fordøye kjertelvevet til pankreas. Da vil man se hevelse og ødem i kjertelen, som senere vil føre til nekrose, blødninger og puss.

Den mest vanligste årsaken for akutt pankreatitt er alkohol. Det er en fin huskeregel på årsakene, den heter I GET SMASHED. Se bilde nedenfor for de andre årsakene:

Hva er forskjellen på akutt og kronisk pankreatitt?

Man får kronisk pankreatitt hvis man har flere akutt pankreatitter etter hverandre, og vevet i pankreas ikke normaliserer seg etter at det akutte anfaller er over. Da vil pankreas få arr, skrumpe inn, samt at gangsystemet inne i kjertelen blir ødelagte. Dette vil selvfølgelig føre til nedsatt funksjon av pankreas. 

Symptomer

Symptomene som kan oppstå er akutte smerter i øvre del av magen som stråler ut til ryggen, ofte mellom skulderbladene. De vil ofte være kvalme og kan kaste opp. Disse smertene kan være lik ved kronisk men de vil ofte ha kroniske smerter. Når funksjonen til pankreas slutter å fungere optimalt, vil disse også ha problemer med fordøyelsen, vekttap og diaré. Noen av de pasientene med kronisk kan utvikle diabetes, fordi cellene er ødelagte.

Diagnosen

Man diagnostiserer ofte pankreatitt ut ifra symptomer og blodprøver der man ser økt amylase og lipase, som gjerne er tre ganger forhøyet normalverdiene. Man tar og CT bilder som vil vise hevelse og ødem omkring pankreas. 

Behandlingen

Man behandler en pankreatitt ved å holde personen fastende, gi smertestillende medikamenter, mye væske og overvåkning. Det er viktig å overvåke disse personene da man kan i verste fall utvikle sepsis og vevet i pankreas. Når personen er frisk igjen må man informere om hvordan man kan unngå nye anfall og utviklingen til en kronisk pankreatitt. Da spørs det hva som var grunnen til anfallet i starten, men det går ut på å behandle årsaken, som for eksempel at man slutter å drikke alkohol eller fjerning av gallestein ved enten å fjerne galleblære eller utvide gangene. 

---

Kilder:

• sml.snl.no/diabetes_type_1
• sml.snl.no/diabetes_type_2
• sml.snl.no/bukspyttkjertelbetennelse
• sml.snl.no/bukspyttkjertelen

Andre aktuelle artikler på fagbloggen:

• Hva er et virus?
• Hva gjør egentlig Thymus?
• Hva er Hyperbilirubinemi?