Hvordan bli god til å sy kutt
Benjamin Rajabi, generellkirurg og gastrokirurg ved St. Olavs Hospital, gir deg en komplett guide til hvordan du kan mestre suturering.
Skrevet av Benjamin Rajabi, generellkirurg og gastrokirurg
Første gang jeg lærte at huden kunne lukkes på samme måte som tøy var fra en actionfilm. Rambo hadde fått et dypt kutt. Han brukte bare en krok og tråd fra ponchoen sin og lukket huden. Uten bedøvelse og uten desinfisering. Det stoppa blødninga og han overlevde. Vi fikk ikke vite om stingene gikk opp senere eller om såret ble betent. Som 8-åring var jeg uansett mektig imponert. Nå mange år senere, som ferdig lege og kirurg, skjønner jeg at det kanskje ikke denne måten det skal gjøres på.
Uansett fagfelt eller spesialitet, vil man i løpet av karrieren komme over et sår som trenger mer støtte enn et plaster for å kunne lukke det. Vi skal gå gjennom basale og enkle grep som fører til god lukning hver gang.
Det grunnleggende innenfor suturering
Lær deg riktige teknikker fra start. Dette gjelder først og fremst hvordan instrumentene skal holdes og hvordan de skal brukes. Du får som regel til å plassere et sting uansett teknikk, men det blir ikke helt korrekt, og ukorrekt teknikk kan følge deg hele karrieren. Dessverre ser vi at det er svært vanskelig å bli kvitt dårlige teknikker når man har jobbet noen år. Vi ser også at de som bruker uriktige teknikker bruker lengre tid på å sette suturene sine, og under operasjonen ser vi at suturene går opp eller sitter løse. Dette gjelder uansett erfaringsnivå.
Hva er så det grunnleggende? Som nevnt, begynn med å lære deg hvordan instrumentene skal holdes. I grunn er det kun to ulike hovedinstrumenter ved suturering, og kan du holde disse kan du holde fleste instrumenter. Du må lære deg å holde pinsetten riktig. Den skal holdes som spisepinner. Alle ulike pinsetter skal holdes på samme måte. Dette gir best grep, best vevshåndtering og minst skade.
Neste instrument er nåleholderen. Riktig teknikk er også viktig her. Det gjelder å gi akkurat passe mengde kraft og så presis bevegelse som mulig, god bevegelighet av fingre og kunne utnytte instrumentets fulle bruksområde. Nåleholderen skal holdes med tuppen av ringfingeren i ene ringen og tuppen av tommelen i den andre. Kun tuppen av fingeren, altså det ytterste leddet. Hvis hele fingeren tas inn i ringen setter den seg fast, og det er vanskelig å legge den fra seg. Pekefingeren kan gjerne hvile på oversida og gi presise bevegelser.
Det som er morsomt, er at arteriepinsetten, pjangen og saksa skal holdes på samme måte. Så lærer du deg det her har du lært alle de også.
Flere småtriks for å mestre suturering
1. Bruk instrumentene riktig
Neste steg er å bruke instrumentene riktig. Det viktige her er å gjøre bevegelser som ikke krever altfor mye krefter og er presise. Det skal ikke være nødvendig å bruke stor makt, og det skal heller ikke være nødvendig å bli sliten. Det samme gjelder her, lær korrekte bevegelser fra start, da blir det vanesak i fremtiden og det blir like enkelt som å sykle (hvis du kan å sykle, da).
Etter hvert tenker man ikke over bevegelsene for hvert sting. Kort fortalt så skal nåleholderen roteres innover mens den skyves inn, altså en supinasjonsbevegelse.
Det er enklere å vise hvordan du skal bruke og håndtere instrumentene på film, og vi anbefaler deg å se filmen «Instrumenthåndtering» og «Enkeltsutur» på lommekirurgi.no.
Se flere videoer på lommekirurgi.no
2. Når det grunnleggende er på plass kommer resten enkelt.
Å sy et enkelt sting bidrar til å dra såret sammen slik at det holder seg sammen til det gror. Vanligvis kreves det flere sting for å lukke et sår, og en tommelfingerregel er å sette nåla inn i huden ca. 1 cm fra hudkanten i hvert sting, og ha omkring 1 cm avstand mellom hvert sting. Dette er også enklere å se filmene.
3. Begynn med et sting i midten
Hvis det er mulig å dra såret sammen, så er det lurt å begynne med et sting i midten for å enkelt kunne fordele resten av stingene. Slik unngås at sårkantene forskyves. Hvis såret er vanskelig å holde sammen uten assistent, kan det settes sting fra hver ende og møtes i midten.
4. Helst ikke dra nåla over i ett tak
Ta den ut fra såret og ta nytt tak. Nåla er ofte for kort og det trengs mer makt for å kunne dra den over hele såret i ett tak. Det er fare for å bøye nåla når du må bruke makt. Dessuten er det større fare for å skade strukturer som nerve og kar som du ikke ser når du tar stinget i ett jaffs.
5. Bruk pinsetten aktivt
Hold opp sårkanten for å se når nåla kommer ut. Ta tak i nåla med pinsetten, aldri ta i nåla med fingrene.
6. Knutene skal veksle mellom hvert slag
Det er kanskje ved knyting, flest kirurger lærer seg dårlige vaner som de ikke klarer å legge fra seg. Det finnes like mange varianter av knyting som kirurger. Det er også erfarne gamle kirurger som har anskaffet seg dårlige vaner og gjør knyting «feil». Viktige poeng ved knyting er at knutene skal veksle mellom hvert slag. Det vil si at det skal knytes fra hver sin side annen hver gang. Slik blir knuten låst og hindrer at den går opp.
Noen syr med å slå knuter i samme retning mange ganger, dette vil også holde seg, men det er slike små teknikker som skiller kirurgen fra Rambo.
Vi anbefaler denne rekkefølgen: et dobbeltslag, deretter tre enkle slag.
Hva så videre og hvordan bli god på suturering?
Når du har lært deg det grunnleggende, gjenstår det som er nødvendig for å bli god med alt som er praktisk. Øving. Øving. Øving. Det sies at det trengs 10 000 timer øving for å bli verdensmester. Dette gjelder uansett øvelse, idrett eller håndverk. Det er neppe nødvendig å sy i 10 000 timer for å bli god, men noen av de beste kirurgene har kanskje sydd så mange timer totalt. Eldre kirurger øver fortsatt mellom operasjonene, og det er vist at jevnlig tørrtrening gir bedre resultat hos pasientene.
Du kan ikke trene for mye. Sett deg et mål. 1 – 2 sting daglig er et fint mål. I hvert fall helt til du får sydd jevnlig på operasjonsstua eller på legevakta. Vi som har med ferske leger på operasjonsstua har lite forventninger, men vi legger umiddelbart merke til de som kan å holde instrumentene og kan å legge et sting uten å måtte stoppe unødig opp. Da vil du få sydd mer. Det er heller ikke sikkert du vil bli kirurg, men vi føler oss trygge når du sitter på legevakta i distriktet og syr bestemora vår som har vært uheldig med kjøkkenkniven!
Gode råd
1. Bli godt kjent med instrumentene
Ha instrumentene i nærheten hele tiden, og lek med dem til de blir en del av hverdagsinstrumentene dine. Jeg har alltid en nåleholder liggende under stuebordet. Den er morsom å klikke med og den er fin å bla avispapir med.
2. Jevnlig øving
Som nevnt er jevnlig øving viktigere enn skippertak. Et par sting daglig er gøy og gir fremgang. Ha syutstyr på arbeidspulten eller ved pc’n.
3. Tørrtrening
Ikke forvent å få øve på pasienter i starten. Det er også riktig overfor pasienter at man kan noe før man utøver dette på dem. Du skal ha lagt masse sting på skumgummi, banan, appelsin, kylling, avispapir, plastikkpose, svinesvor, gamle sokker etc. før du øver på menneskeskinn. Bli god å sy på alt, det er en utfordring. Jeg har t.o.m. sydd bladene på en husplante som revna – den tilhelte helt fint. Cingulum sine suturkit er utmerkede til timesvis med tørrtrening på å sy kutt.
4. Tåle tilbakemelding
Det forventes ikke at noen som er fersk i karrieren skal kunne suturering perfekt. Ingen av oss har lært dette i barnehagen. Vær åpen for råd og tilbakemelding. Kirurgen som står ved siden av deg kan være brå og skarp med sine kommentarer. De er dessverre ikke like kosete som barnehagetanta. Men, hvis du får tilbakemelding betyr det at de bryr seg og vil at du skal få det til.
Det er sjelden noen mener noe vondt, så tolk derfor ikke tilbakemeldingen kritikk eller mobbing. Hvis du blir fratatt nåleholderen, så er det også greit. Da ser du på hvordan kirurgen gjør det, og sammenligner teknikken med din egen teknikk. Husk dette: du må ha øvd for å i det hele tatt ha en teknikk som du kan sammenligne med.
Lykke til alle som skal sy!
Se på filmene over og på lommekirurgi.no. Send oss gjerne bilder av hva du har sydd på og hvordan stingene dine ser ut! Send på instagram til @lommekirurgi.no
Boken lommekirurgi er til salgs hos Cingulum, og er en utmerket ressurs innenfor det kirurgiske faget.
Benjamin Rajabi og Trond Dehli, Lommekirurgi
Benjamin Rajabi er utdannet lege ved NTNU i Trondheim. Har erfaring med ortopedisk kirurgi, og jobber nå som generellkirurg og gastrokirurg ved St. Olavs Hospital.
Benjamin er også medforfatter av boka Lommekirurgi, og han har laget filmene for lommekirurgi og nettsiden lommekirurgi.no.
Andre aktuelle artikler fra fagbloggen: