Syv kjennetegn på en god oppgave
Hva er en god oppgave? Det er et spørsmål som fleste studenter på et eller annet tidspunkt stiller. Retoriker Marit Segbø gir deg sine tips.
Skrevet av: Marit Segbø, retoriker og forfatter.
De er gode å ha med seg både inn i skrivingen, gjennom skrivingen og, ikke minst, som en sjekkliste til slutt.Hva som blir ansett som godt kan variere fra fagretning til fagretning, men det er noen universelle kjennetegn. De er gode å ha med seg både inn i skrivingen, gjennom skrivingen og, ikke minst, som en sjekkliste til slutt.
Når jeg sier at det er syv kjennetegn så mener jeg egentlig åtte. Det er nemlig et kjennetegn som er overordnet de andre, og er det desidert viktigste kjennetegnet på en god oppgave. Dette kjennetegnet er paraplyen over de syv andre, og er en forutsetning for at oppgaven din blir godkjent. La oss se nærmere på denne paraplyen.
Fagretningens kriterier
For at oppgaven i det hele tatt kan kalles god, må den innfri kravene for fagretningen din. Derfor er det viktig å sette seg inn i hva det innebærer. Bommer du her, bommer du på hele oppgaven. Oppgaven i seg selv kan være aldri så god, men du vil ikke bli belønnet for alt strevet du har lagt ned.
Jeg testet det ut en gang – helt bevisst, jeg visste akkurat hva jeg satte på spill. Som kombinert retorikk- og psykologistudent (der kanskje retorikken hadde best tak hos meg) satt jeg på en forelesning i psykologi, og lyttet til foreleseren som gikk gjennom den kommende semesteroppgaven.
«Skriver dere retorisk, stryker dere,» sa han (en dårlig skjult trussel).
«Hah!» tenkte jeg, «det må testes ut».
For hva er egentlig å skrive retorisk? Det kan bety så mangt. Retorikk har et ufortjent dårlig rykte i ulike fagkretser, det er så mye mer enn tomme ytringer og manipulerende snakk som mange forbinder det med. Men jeg tok meg ikke bryet med å skrive retorisk godt, der jeg redegjorde for argumenter og balanserte de kjente bevismidlene etos, logos og patos.
I stedet dundret jeg i vei og skrev retorisk på et nivå som hadde gjort Gorgias stolt av meg (Gorgias er en av antikkens store svadageneratorer med et blomstrende språk). Jeg skal ikke påstå at oppgaven var god, men den ville normalt ha holdt seg innenfor C-radiusen i retorikk-faget. Selvfølgelig strøk jeg.
Det er stor forskjell på hva som er ansett som en god oppgave innen psykologi (samfunnsvitenskapene) og retorikk (humaniora). Da jeg senere tok opp igjen emnet forholdt jeg meg lydig til fagretningens kriterier, selv om jeg syntes de var skikkelig teite og kjedelige, og ble jeg belønnet med en B.
Moralen i historien er: Ikke gjør som meg!
Tro på at foreleser snakker sant. Vil du ha en godkjent oppgave, som attpåtil er god, så lytt til rådene fra foreleser, og sett deg inn i kriteriene for faget ditt.
Tro på at foreleser snakker sant. Vil du ha en godkjent oppgave, som attpåtil er god, så lytt til rådene fra foreleser, og sett deg inn i kriteriene for faget ditt.
Marit Segbø
7 kjennetegn som bidrar til å gjøre oppgaven din god
Når vi nå har den overordnede paraplyen slått opp, kan vi ta for oss de syv kjennetegnene som bidrar til å gjøre oppgaven din god.
1. Klar problemstilling
Lag en klar og tydelig problemstilling. Det er lettere sagt enn gjort. Det er ofte det vanskeligste med hele oppgaven, men det får du heldigvis hjelp med av noen som forhåpentligvis er drevne og dyktige. Husk at problemstillingen ikke bare skal være klar for deg, men den skal også være klar for de som leser den.
Av problemstillingen skal det framgå hva du skal undersøke. Den skal avgrense oppgaven din tydelig, og den skal fungere som en rettesnor for oppgave og innhold. Problemstillingen hjelper deg med å navigere gjennom alt fagstoffet du må pløye gjennom og de mulige og umulige veivalg du vil snuble over.
Jo tydeligere problemstillingen er, desto enklere er det å undersøke det du skal undersøke, og skrive klart om temaet.
2. Tydelig rød tråd
Selv om du ikke driver med håndarbeid, må du hente fram noe fra syskrinet – nemlig den røde tråden. En god oppgave har en rød tråd som går gjennom den hele veien. Den røde tråden symboliserer sammenheng fra start til slutt. Det er fort gjort at tråden fliser seg opp og blir tynnslitt mens du jobber med oppgaven.
Det er også fort gjort å bli fristet av andre fargetråder, og falle for fristelsen til å skjøte på med disse. Hvis du gjør det, vil det si at du undersøker ting som er på siden av det du skal, eller at du kanskje til og med har gått inn på et nytt spor. Det kan skje nesten uten at du har merket det, at du har skjøtet den røde tråden med en grønn eller gul tråd, og i noen tilfeller flere tråder av ulike farger. Det betyr rett og slett at du har mistet sammenhengen i oppgaven din og har spredd deg altfor mye utover.. Ikke la tråden flise seg opp eller skjøt den med grønne og gule tråder.
Sørg for at det er en hel, rød tråd som følger oppgaven hele veien. Den klare problemstillingen hjelper deg med det.
Ikke la tråden flise seg opp eller skjøt den med grønne og gule tråder. Sørg for at det er en hel, rød tråd som følger oppgaven hele veien. Den klare problemstillingen hjelper deg med det.
Marit Segbø
3. God kildebruk
Å studere handler om å stå på skuldrene til kjemper som har gått opp løypa før deg. Det vil si at andre har banet vei, og nå skal du bidra med ditt i en eller annen retning. Da er det viktig å kreditere de som hjelper deg på din vei.
Det er regler for kildebruk. Mange regler. En god oppgave har relevante kilder og kildene er brukt relevant. Det vil si at det ikke bare er kastet inn noen kilder, fordi rammene krever et visst antall kilder, men kildene blir brukt fordi de gir verdi til oppgaven, og at du bruker disse kildene på en slik måte at det gir en mening for teksten og innholdet.
For andre råd og regler, finnes det mange gode sider som kan hjelpe deg å navigere i dette uoversiktlige landskapet, som f.eks. Søk & skriv
Les gjerne også Marits artikkel «Om å skrive bacheloroppgave»
4. Innenfor rammene
I tillegg til fagretningens krav, er det også et mer direkte rammeverk som er knyttet til oppgaven du skal skrive. Det kan være temaet, antall ord/tegn, forside eller ikke forside osv. En god oppgave holder seg innenfor rammene til oppgaven. Sørg for at du gjør dette. Det er veldig kjedelig å ikke bli tatt med i betraktning fordi du har skrevet for langt eller for kort, eller bruker feil referansestandard.
I vår skrev jeg bacheloroppgave i psykologi, og brukte APA 7-standarden, som vi skulle. Det gjorde vondt i retoriker- og layoutsjelen min å levere fra meg en oppgave som var så dårlig utformet layoutmessig – men den møtte APA 7-standarden perfekt. Hvis jeg hadde lagt inn luft som hadde gjort teksten leselig, ville jeg ha brutt med rammene for oppgaven, og det i seg selv ville ha vært med på å trekke ned, fordi dette var en del av rammeverket for oppgaven.
Det er dessverre slik at noen ganger gir ikke disse rammene mening for oss, men en god oppgave viser at vi forstår reglene og at vi klarer å følge de.
5. Selvstendighet
En god oppgave viser at du utviser selvstendighet. Jo mer selvstendighet du viser, desto bedre blir du belønnet. Men, selvstendigheten må kunne kobles til oppgaven.
Selvstendighet viser du gjennom for eksempel å koble temaet ditt med relevante eksempler, og da ikke ved å gjenta eksempler som du har funnet i pensumbøkene, men finne andre egnede eksempler. Det er en måte både å vise at du har forstått oppgaven på, og å bidra til å utvide forståelsen for temaet på. Selvstendighet må vises innenfor rammeverket.
6. Tilpasset språk og stil
Språk og stil er viktig for akademiske oppgaver. Her er det lett å snuble, det er lett å skrive for passivt, for omstendelig, for uforståelig. En god oppgave kjennetegnes ved at språket i oppgaven er tilpasset en akademisk stil. Det vil si at muntlige formuleringer er luket ut, og et mer formelt, saklig og faglig språk dominerer. Tenk på at du er en observatør som skal referere noe nøytralt. Du kan godt være engasjert i stoffet, men du skal ikke la følelsene rive deg med. Husk at faguttrykk er viktig, for det viser om du forstår faget og hvordan faguttrykkene skal brukes. Men, ikke overdynk teksten med fagterminologi, for da kan det bli uleselig og uforståelig.
Det er fort gjort å bli revet med og dynke teksten med passive vendinger og faguttrykk. La meg illustrere dette med et legendarisk tv-øyeblikk. Restauranteier og tidligere speedwaykjører, Edna Falao, var en av gjestene på 4-stjernersmiddag for noen år siden. Hun er kjent for å skjenke celebre gjester på sin restaurant i Saint Tropez, og for titt og ofte heve glasset i en champagne-skål og lage fest rundt seg. Hun skulle servere en bløtkake, og som alle som har lagd bløtkake vet, må kaken dynkes med væske for at den ikke skal bli tørr. Der andre bruker en liten slump juice eller saft, dynket Edna den med sprit – i rikelige mengder. Bløtkake ble det i ordets rette forstand. Bløtkaken ble så overdynket med sprit at den knapt var spiselig.
På samme måte kan en oppgave bli uleselig hvis du dynker den med altfor mye faguttrykk og passive vendinger. Så når du går gjennom teksten din kan du ha Edna i tankene, og spørre deg selv: Tilsvarer faguttrykkene jeg bruker mengden med sprit som Edna dynket kaken med? Hvis svaret er ja, bør du luke ut minst 2 tredeler.
En god oppgave kjennetegnes ved at språket i oppgaven er tilpasset en akademisk stil. Det vil si at muntlige formuleringer er luket ut, og et mer formelt, saklig og faglig språk dominerer.
Marit Segbø
7. Besvart problemstilling
Det siste kjennetegnet for en god oppgave, er at oppgaven besvarer problemstillingen. Ikke bare i konklusjonen, men gjennom valgene du har tatt underveis i oppgaven. Her kommer også den røde tråden inn igjen. Hvis du har latt deg lede inn i fristelsen av andre fine fargetråder, er sannsynligheten stor for at du har svart på noe annet enn det problemstillingen krever. I avslutningsdelen må du oppsummere og tydeliggjøre svaret du har kommet fram til og dermed vise at problemstillingen har blitt besvart.
Flere råd og tips til oppgaveskriving finner du i boken Skrivetips for studenter, som jeg har skrevet til nettopp deg som studerer. Den kan du kjøpe her hos Cingulum.
Lykke til med skrivingen!
/Marit Segbø
Info om forfatteren
Marit Segbø er retoriker, med medisinsk humaniora som fagfelt. Hun har studert et eller annet mer eller mindre hele sitt voksne liv, nå sist bachelorstudier i kultur- og samfunnspsykologi. Hun har skrevet boken Skrivetips for studenter – en håndbok som hjelper deg gjennom alle skriveoppgavene i høyere utdanning.
Sosiale medier:
- Facebook: Skrivepraksis
- Instagram: @maritsegbo
- Nettside www.maritsegbo.no
Fikk du lyst på boken? Kjøp den her!
Andre aktuelle artikler fra fagbloggen: