Tilbake på nyfødt intensiv
Desember 1988 kom jeg til verden på nyfødtintensiv-avdelingen ved Stavanger universitetssykehus. Lite visste verken jeg eller personellet på stedet at jeg ville komme tilbake til den samme avdelingen 30 år senere, men da i en helt annen rolle.
Skrevet av: Anders Christoffersen
(hjelpepleier, sykepleier, snart lege og faglig ansvarlig i Cingulum)
Livet startet på nyfødtintensiv-avdelingen
Desember 1988 kom jeg til verden. Jeg har alltid likt å være tidlig ute, og det var jeg også helt i starten av livet. Prematur var et noe skummelt ord – også på slutten av 80-tallet, og det var nettopp det jeg var. Jeg skulle egentlig bli født uti januar 1989, men slik ble det ikke. Jeg kom til verden i cirka uke 32, noe som er mange uker for tidlig.
Livet startet på nyfødtintensiv-avdelingen ved Stavanger universitetssykehus. Her ble jeg passet godt på av kyndige sykepleiere og leger. Det at jeg den dag i dag lever i beste velgående, er takket være disse. Det handlet ikke om engler i hvitt – det handlet om stor faglighet, årvåkenhet og erfaring. Kunnskap og innsats holdt meg i live den gangen, ikke varme hender.
Tilbake som sykepleier
Lite visste verken jeg eller personellet på stedet at jeg ville komme tilbake til samme avdeling 30 år senere, men da i en helt annen rolle. Sommeren 2018 var jeg tilbake på nyfødt intensiv, men da betydelig eldre og i en helt annen rolle. Nå var jeg tilbake som sykepleier.
Det var nå jeg som skulle passe på de premature barna som var kommet til verden litt for tidlig. Jeg kom til en fantastisk avdeling. Fagkompetansen var skyhøy og avdelingen bar preg av bruk av høyteknologiske hjelpemidler. Det var såpass imponerende kvalitet på avdelingen at jeg etter en sommer her måtte skrive en artikkel for Tidsskriftet Sykepleien.
På denne sykehusavdelingen arbeider du med de skjøreste, sykeste og mest kritiske pasientene på hele sykehuset. Personalet deltar på mottak av akutt dårlige barn ved for eksempel akutt keisersnitt, de bemanner helikopteret når dårlige premature barn må hentes andre steder, personalet følger i ambulanse ved transport av premature og en har alvorlig syke premature barn på respirator, CPAP og highflow.
Anders Christoffersen, Tidsskriftet Sykepleien 09.11.18
Les artikkelen min fra sykepleien.no: Eneste mann på nyfødt intensiven
Å jobbe med noen som reddet livet ditt
Det som kom til å prege meg mest med å være tilbake på avdelingen, var gleden av å få jobbe med flere sykepleiere som hadde passet på meg som prematur. Min mor hadde heldigvis tatt vare på flere av bildene fra min tid på avdelingen. Med stor stas kunne flere av sykepleierne kjenne igjen en 30 år yngre utgave av seg selv på bildene.
Det er noe rart med å få jobbe med noen som var med å redde livet ditt for så mange år siden. En fylles med en spesiell type form for takknemlighet og respekt for helsevesenet. For enkelte av sykepleierne ble jeg også en bekreftelse på verdien av arbeidet. Små skjøre premature barn kan også vokse opp, ta lange utdannelser, og selv bidra til å redde liv i voksen alder. Det føles godt å være med å belyse verdien av arbeidet som legges ned på denne avdelingen.
Det er noe rart med å få jobbe med noen som var med å redde livet ditt for så mange år siden. En fylles med en spesiell type form for takknemlighet og respekt for helsevesenet.
Anders Christoffersen
Anders utviklet pediatrikortet
De somrene jeg arbeidet på nyfødt intensiv, inspirerte meg til å utvikle det pediatriske referansekortet . Jeg savnet et verktøy for å ha lett tilgjengelig doseringer, vitalia, og spesielt lysgrenser for behandling av hyperbilirubinisme hos premature.
Det er gøy når inspirasjon kommer naturlig og innenfor noe du selv arbeider med. Det er ekstra godt å tenke på at jeg har bidratt med et faglig verktøy til en yrkesgruppe som jobber med akkurat dette. Lurer på om noen av de små barna jeg har passet på, kommer tilbake på avdelingen som sykepleier eller lege...
Dette er en av de best drevne avdelingene jeg har vært på! Det faglige nivået blant personalet var skyhøyt, arbeidsmiljøet var bra, legene jobbet tett og godt sammen med sykepleierne, forholdet mellom leger og sykepleiere var kjempebra, avdelingen var godt utstyrt, det var mange spesialsykepleiere, og ledelsen fremsto som profesjonelle og dyktige!
Anders Christoffersen, Tidsskriftet Sykepleien 09.11.18
Jeg er så takknemlig for det arbeidet som ble utført i 1988. Den fagligheten og kunnskapen hos legene og sykepleierne som daglig redder disse små livene.
Fra alle oss premature; tusen takk!
Les andre aktuelle artikler fra fagbloggen: