Hva er Apekopper egentlig?

Når det kommer nye eller ukjente sykdommer på banen kan dette føre til mye usikkerhet hos mange. Da er det viktig å ha en grunnleggende forståelse av hva vi vet om disse sykdommene. Apekopper har vi kjent til en stund, men er nå nylig kommet til Norge og Europa. Så her er det vi vet så langt.

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum AS

Apekopper kom som en plutselig internasjonal spredning, greit nok på relativt liten skala foreløpig, i oppvarmingen til sommeren 2022. Det er fremdeles aktiv spredning og ikke full forståelse rundt hvorfor det plutselig spredte seg over såpass stort areal. Historikken til denne virussykdommen viser at den vanligvis har blusset opp i små lokale grupper, og sjelden spredd noe særlig videre enn det. Men hva er apekopper egentlig, og hva vet vi?

Apekopper er en sykdom forårsaket av et virus som vanligvis finner sted hos dyr, men som har smittet over til mennesker på et eller annet tidspunkt. Dette er hva man kaller zoonose. Apekopper er mest kjent som en virussykdom hos nettopp aper, hvor av navnet apekopper kommer. Men man tror at det kan ha blitt spredd til aper fra andre dyr. Når en sykdom som er vanlig hos dyr spres til mennesker skjer dette vanligvis gjennom dråpesmitte, at man spiser apekjøtt. Så langt vi vet kreves det nærkontakt for at det skal spres mellom mennesker. Men hvordan trenger viruset inn i kroppen?

Virus kan enklest komme seg inn i kroppen via skader i huden og slimhinner. Det er derfor viktig å behandle sår raskt og riktig om mann skulle bli utsatt for bitt og skader fra dyr. Det finnes også stivkrampesprøyter for noen dyrebitt som fra hunder. Derfor er det også viktig å ta kontakt med helsevesen snarest itilfelle man trenger spesiel behandling.

Men heldigvis tyder det på at akkurat den versjonen av apekopper som nå sirkulerer ikke er svært smittsom (med kun et basal reproduksjonstall R0 på 0.3) og fører ikke til seriøs sykdom hos de aller fleste. Her blir de fleste som blir påvist smitte bare bedt om å holde seg hjemme til symptomene subsiderer. Et basal reproduksjonstall (R0) på 0.3 betyr at hver smittede person, i snitt, smitter 0.3 andre personer. Dette betyr at de aller fleste som er smittet ikke smitter videre. Samt er sannsynligheten for smitte mellom to personer ved nærkontakt satt til ca. 10%. Men dette betyr ikke at vi ikke skal ta sykdommen på alvor.

Apekopper kan se slik ut. Kilde: Medscape

Hvordan ser sykdomsforløpet til Apekopper ut?

Apekopper har en inkubasjonstid på ca. 5-21 dager. Dette betyr at fra man selv har blitt smittet kan det ta mellom 5-21 dager før man selv viser symptomer. Man kan fremdeles spre sykdommen videre selv om man ikke selv har symptomer. De mest kjente og typiske symptomene virker å være feber, hodepine samt muskelsmerter. Man begynner også gjerne å utvikle utslett etter 3-4 dager. Disse utslettene starter oftest som røde flekker som kan bli funnet over store deler av kroppen. Disse kan videre utvikle seg til blemmer som inneholder puss. Ettersom sykdomsforløpet utvikler seg kommer disse til å tørke ut og eventuelt falle av. Da dette er en sykdom som kroppen selv forsøker å beskjempe så godt det kan ser man også gjerne at man utvikler hovne lymfeknuter, dette ofte på grunn av høyt antall av hvite blodceller i systemet. Totalt tar hele prosessen vanligvis 3-5 uker.

Apekopper, som vannkopper, har en moderat dødlighetsgrad. Dette betyr at basert på tidligere utbrudd som vi kjenner til har man sett at omkring 0-10 prosent av de som er blitt syke har dødd av sykdom. Om det er mulig at andre faktorer kan ha ført til død hos disse pasientene er uvisst. Men det er viktig å huske at de aller fleste som er blitt smittet i det internasjonale utbruddet vi nå ser har en relativt god prognose. Sykdomforløpet er vanligvis mildt, og tilstanden går vanligvis over av seg selv. Og ingen dødsfall er kjent i utbrudd i Europa.

Diagnostisering av Apekopper blir gjort på bakgrunn av typiske plager, og kan også gjøres på grunnlag av PCR-undersøkelse av væske fra blemmer.

Hvordan behandler vi Apekopper?

Det er ingen universel behandling som er godkjent for denne virussykdommen enda. Men det europeiske smittevernbyrået (EMA) har godkjent ett medikament på bakgrunn av positive studier hos dyr, men dette medikamentet er enda ikke tilgjengelig i Norge. Personer som er syke med apekopper må isoleres hjemme, og kun alvorlige tilfeller behandles med medisinsk behandling per nå.

Vaksinen som ble laget for koppevirus (variola), som apekopper er beslektet til, er antatt å gi opp til 85% beskyttelse mot apekopper. Da denne vaksinen fører til en ganske lang evne hos immunsystemet til å gjenkjenne koppevirus antar man at de som ble vaksinert for denne fremdeles skal ha noe beskyttelse mot apekopper. Det gjelder for det meste de som er født før 1976 da koppevirus ble utryddet av WHO i 1980.

Vil du lære mer om Apekopper, eller har du sprøsmål? Da kan du henvende deg til FHI sine nettsider her.