Hvordan fungerer intubering egentlig?

Intubering er en viktig prosedyre som er en del av livreddende behandling. Gjennom intubering av en pasient er det snakk om å sikre lufttilførsel til kroppen, men hvordan fungerer det egentlig?

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum.

Det er mange senarioer hvor en pasient enten ikke kan sikre åpne luftveier for seg selv, eller mister evnen til å sikre god nok oksygentilførsel. Og dessverre kan ikke oksygenmangel behandles med et par vitamin piller gjevnlig og variert kosthold slik kanskje D-vitamin mangel kan behandles. Her trenger man en mer direkte behandling. Fra førstehjelpskurs kjenner nok de fleste til påminnelsen av hvor viktig det var å sikre åpne luftveier, og jobber man innen helsefag, så er dette enda mer klart. Men hvordan fungerer intubering?

Hvordan vurderes behovet for intubering?

Intubasjon skjer som oftest kun når det blir vurdert som nødvendig. For å gjøre denne vurderingen noe lettere helsepersonell finnes det retningslinjer for denne type prosedyrer. Hvis en pasient har tilfredstillende evne til å puste selv er det ikke nødvendig med intubasjon, men hvordan vurderer man om egen oksygentilførsel er tilstrekkelig? I de fleste tilfeller kan man se på hvorvidt pasienten har vansker for å puste, og hvordan det ligger an med oksygenmetning i blodet. Oksygenmetning viser til hemoglobinet sin evne til å bære på oksygenmolekyler. Da er det best hvis alle plassene er oppfylt, så mest mulig oksygen kan bli bært til organene.

Slik ser vurderingen av oksygenmetning ut:

SpO2 %	Klinisk betydning
99-97	Ung normal mann/kvinne
97-95	Sovende ung, våken eldre
93	Laveste normalverdi
90	Lett respirasjonssvikt. Oksygentilskudd nødvendig
85	Respirasjonssvikt krever sykehus
75	Svær respirasjonssvikt
60	Bevisstløs. Umiddelbar livsfare

Kilde: https://test-deg.no/information/oksygenmetning-normalverdier-10064/

Det finnes mange måter å behandle oksygenmangel på og man vil forsøke å unngå det når det ikke er nødvendig. Dette er fordi det er en relativt invasiv behandling, og det finnes mange alternative behandlinger som kan fungere bedre for noen pasienter. Dette er da noe legen og deres samarbeidere må vurdere for hver pasient.

Intubering er en viktig metode å sikre oksygentilførsel når en pasient får narkose og evt. skal opereres. Da klarer ofte ikke kroppen selv å sikre dette, og ekstern hjelp blir nødvendig. Dette gjelder også pasienter som er i koma, og de med respirasjonssvikt.

Men hvordan gjøres intubering egentlig?

Først må man sikre at pasienten liker stabilt og at man plaserer hodet riktig. Intubering gjøres ved å føre en trakealtube ned i halsen til hvor eipglottis (strupelokket), som sikrer at det som skal ned i magen ikke havner i lungene, er. Da plaseres trakealtuben slik at epiglottis holder seg åpen. Den har en liten ballong liknende endestykke som kan blåses opp for å sikre dette. For å gjøre intuberingen lettere bruker man også et laryngoskop som sikrer at tungen ikke kommer i veien. Det er også laryngoskopet som sikrer at epiglottis er holdt åpen til trakealtuben er plassert og sikret. Hvis pasienten ikke allerede er bevisstløs vil pasienten bli sedert.

Ved intubasjon vil man sikre at man ikke feilintuberer, altså fører trakealtuben inn i spiserøret, da dette ikke hjelper pasienten noe særlig. Ved gjentatte feilforsøk på intubering kan dette også irritere trakea.

Hvem kan intubere?

Idag finnes det flere alternative behandlinger som sikrer at intubering helst kun skjer når det er høyst nødvending, derfor er det også færre som er gødt nok trent til å gjennomføre intubering. Utenom i situasjoner hvor intubering klart er beste valg kan ventilering med lommemaske både være en enklere og mindre invasiv behandling. Da er det også viktig at man kan plasere en slik lommemaske riktig. Imens er det per idag hovedsakelig anestesipersonell som står for mesteparten av intuberinger idag da de får ekstra trening i dette. For annet helsepersonell anbefales det å se om larynxmaske heller kan brukes.