PVK-tips fra en sykepleierstudent
Det kommer en tid i sykepleierutdanningen når tiden er inne for å lære å legge inn et perifert venekateter (PVK). Les om Mari sine tips til hvordan sette et veneflon.
Skrevet av Mari Johansen, Sykepleierstudent på 3.året
Det kommer en tid i sykepleierutdanningen når tiden er inne for å lære å legge inn et perifert venekateter (PVK). Mitt første møte med prosedyren var når jeg med skjelvende hender satte nålen i den slappe skumgummihånden i øvingsavdelingen på universitetet, og fikk blodsvar. Mestringsfølelsen var umiddelbar og jeg tenkte i et svakt øyeblikk at dette var naturlig for meg; det var jo faktisk ikke så vanskelig. Så kom jeg ut i praksis og fikk møte på ekte mennesker med ekte blodårer og ekte hud. Dette truet både selvtilliten og mestringsfølelsen etter utallige bomstikk. Men gjennom praksisperiodene hittil, og mange samtaler med anestesipersonell og andre med særlig kompetanse på innleggelse av PVK, har jeg fått noen tips som har gjort meg komfortabel og mer selvsikker i prosedyren.
Lær deg å kjenne og bruk god tid
Først: bruk alltid den samme fingeren til å palpere huden over venene. Pekefingeren på din dominante hånd er et godt førstevalg. På denne måten vil du oppleve å ha mer kontroll på det du kjenner under fingertuppen, og du slipper å bli usikker dersom du føler ulikt når du palperer med begge pekefingrene for eksempel. Du bør også lære deg å ikke være avhengig av synet ditt når du kjenner på årene, for det er nemlig ikke alle gode årer som er synlige, men som er fullt følbare. Så du kan øve deg ved å se bort eller lukke øynene når du kjenner på årene, og på denne måten få et mentalt bilde over hva det er som du kjenner
Er årene tynne eller tykke? Er de fyldige eller ikke? «Ruller» de? Ligger årene dypt? Trekker de seg plutselig sammen når du kjenner på dem? Hvordan er huden til pasienten? Er pasienten dehydrert? Går pasienten på blodfortynnende eller kortison, eller har pasienten vært behandlet med cellegift?
Mengdetrening er nøkkelen. Ikke vær redd for å bruke god tid på å virkelig utforske nettverket av årene som ligger både synlig og skjult under huden. Pasienten setter som regel pris på at du bruker tid på finne den venen som er mest optimal, og som forhåpentligvis gjør at innleggelsen går så bra som mulig.
Varme hansker
Aldri undervurder kraften i en varm hanske. Men pass på at hansken ikke er så varm at den gir ubehag for pasienten, og i verste fall brannskader. Ved å legge en passelig varm hanske over et område hvor du enten ser eller kjenner en åre (gjerne begge deler), så «tvinger» du en vasodilatasjon av blodårene. Som et resultat av dette, øker radiusen på åren og den blir gjerne litt mer synlig og fyldig. Dette kan igjen gjøre det lettere å stikke.
Er det slik at du må få hjelp av anestesien eller annen veneflonhjelp på institusjonen du er på, så vær snille med pasientene og legg på varme hansker over håndrygg og albuer mens du venter. De setter som regel stor pris på denne forberedelsen.
Hold huden fiksert
Dette er et noe som har hjulpet meg betraktelig, men spesielt når jeg skal legge på litt eldre pasienter som gjerne har tynn, skjør og noe slappere hud enn hos unge voksne. Dette punktet er også gull verdt om pasienten har årer som «ruller». Bruk gjerne din ikke-dominante hånd for å stramme opp huden og så ankrer du blodåren med tommelen for å forhindre at denne beveger seg når du stikker. Ved å holde huden og åren fiksert blir du tvunget til å både stikke, avansere og dra ut mandrengen med én hånd. Når kateteret er på plass, så kan du slippe opp grepet ditt, før du bruker begge hendene til å fiksere med teip og bandasje.
Det kan være lurt å trene på denne bevegelsen, og her handler det også om mengdetrening og erfaringsbasert læring.
Litt lengre inn enn du tror
Du har stukket og fått blodsvar! Ivrig begynner du å trekke ut mandrengen og avanserer kateteret inn i åren. Du møter motstand, pasienten uttrykker ubehag og du innser at du har perforert åreveggen. Dette var meg i de første seks månedene etter jeg lærte prosedyren, og jeg var så enormt fortvilet fordi jeg forstod ikke hvorfor det ikke gikk når jeg i utgangspunktet var på riktig plass. Det var først da jeg fikk stikke en anestestisykepleier at jeg fikk forklaringen. Selv om nålen var inne i åren, så var ikke kateteret helt inne i åren enda. Jeg fikk beskjed om å ha litt is i magen når jeg fikk blodsvar og avansere hele PVK-en 1-3 mm lenger inn i åren før jeg begynte å trekke ut mandrengen. Dette er det tipset som for alvor har gjort at suksessraten min har mangedoblet, og som har hjulpet mange av mine medstudenter i tillegg.
Ikke stikk hvis du ikke tror at du treffer
Som student har man gjerne lyst til å legge så mange PVK-er som mulig for å få mengdetrening og bli god. Det er en kjempegod egenskap! Men, selvtillit har en del å si for om du treffer eller ikke. Ser det helt håpløst ut og du klarer ikke finne en åre som er skikkelig god, så bør du tenke over om du skal stikke i det hele tatt.
Å legge et perifert venekateter er en invasiv prosedyre som kan føre til komplikasjoner som infeksjon, hematomer, flebitt og tromboflebitt, og nerveskade, bare for å nevne noen. Gjentatte forsøk og innleggelser av PVK vil alltid ha med seg risikoen for komplikasjoner i etterkant. Det betyr ikke at det ikke er lov til å bomme, men tror du at du ikke treffer så får du noen andre til å gjøre det istedenfor, for da har du ikke hodet på riktig plass. Dersom du «gir fra deg prosedyren» så bli gjerne igjen og se på likevel, så kan du plukke opp litt tips og triks likevel.
P.s. Husk at størrelsene på PVKer finner du på ISBAR/AVOCADO kortet til Cingulum.
Masse lykke til!
/Mari Johansen
- Les mer om Mari
- Instagram: @notes.on.nursing
Relevante produkter
Andre aktuelle artikler fra fagbloggen: