Hvorfor er det viktig å inkludere kvinner i forskning?
For at helsepersonell skal kunne behandle, diagnosere og forstå forskjellige sykdommer og tilstander er det essensielt at man studerer de godt nok, og at alle den berører er representert i studiet.
Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum AS.
Det er viktig at dyktige kvinnelige forskere også kan ta del i forskning, men det er også utrolig viktig å inkludere kvinner ved å forske på kvinnekroppen. Anatomisk, biologisk og kjemisk så er kvinne- og mannskroppen ganske forskjellige. Kvinnekroppen utfører mange prosesser som mannskroppen ikke gjør, og vice versa. Selv om grunn anatomien er lik, er det mange forskjeller som man må kjenne til.
Sykdommer både menn og kvinner kan få
Der hvor kvinner og menn deler likheter og har mulighet for å få de samme sykdommene er det nødvendig å studere både kvinner og menn. De samme sykdommene og tilstandene kan utarte seg forskjellige mellom kvinner og menn, og mellom forskjellige individer. Men for å sikre at helsepersonell kan behandle og forstå tilstandene til en pasient riktig må man kjenne til de forskjellige mulige nyansene. Komorbiditet, og variasjoner i hvordan flere tilstander kan oppstå sammen er også viktige felt å studere og kunne behandle. Hypertensjon, benskjørhet, kreft mm. er blant mange tilstander som både menn og kvinner kan få.
Samme logikken for hvorfor man må studere kvinne og mannskroppen for sykdommer kjønnene deler går for hvorfor må studere både barn og voksne når det gjelder sykdommer og tilstander som både barn og voksne kan ha. Det er ikke nok å bare studere en av dem. Da kan man gå glipp av dyrebare og kanskje livreddende kunnskap.
Og selv om det er mange av disse delte sykdommene som kan behandles likt må man fremdeles holde øye med visse ting som kan være forskjellig. Hvis man ekskluderer en hel undergruppe av de som lider av en tilstand eller sykdom kan man ikke forvente at behandling alltid passer hver pasient. Kanskje kvinner har en høyere sjanse for komorbiditet mellom den delte sykdommen og en annen tilstand som gjør det utrolig vanskelig å benytte seg av standard behandlingen? Da må man kjenne til alternative behandlinger og kunne tilpasse seg pasienten.
Kjønnspesifikke sykdommer
Sykdommer og diagnoser som endometriose, livmorhalskreft og adenomyose er blant sykdommer som kun kvinner får. Da er det ikke relevant å studere mannskroppen for å forstå hvordan disse sykdommene utarter seg og behandles. Det samme gjelder prostatakreft og sykdommer relatert til erektil dysfunksjon eller andre sykdommer kun menn får, da er det ikke relevant å studere kvinnekroppen, og heller kun se på mannskroppen. Jo mer vi kan lære og forstå slike sykdommer jo lettere kan de bli for fremtidens helsepersonell å behandle. Kanskje noen sykdommer og tilstander som er vanlige idag, eller som vi ikke kan behandle nå kan utryddes eller kureres?
Selv innad i en kjønnsgruppe kan det være store variasjoner på hvordan sykdom fremtrer og kan behandles. Det er for eksempel ikke alle medisiner gir til barn som man kan gi til voksne. Hos barn tar man også hensyn til hvordan puberteten, og livet som voksen kan påvirkes av behandlingen man mottar og diagnosens gang.
Når grupper av mennesker som kan oppleve og bli berørt av sykdom forskjellig ikke blitt sett og inkludert kan deres behov bli undervurdert. Feilbehandling, forverrende helsesituasjon og i værste fall død, kan forebygges hvis helserelatert forskning studerer en representativ folkemengde8. Altså at gruppen med mennesker som man studerer er representativ av hvem som kan få sykdommen.
Andre artikler:
Pasientmøtet når pasienten er et barn
