Overarbeid og pasientsikkerhet

Overarbeid har vært en langtstående problem i helsevesenet, både i form av timer jobbet, og i form av. manglende kunnskap og kapasitet.

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum.

For mange timer, for mange pasienter og for mange oppgaver å gjøre er kjente vansker i helsevesenet. Dette gjør det vanskeligere for de ansatte å bygge relasjoner til pasientene og kunne møte dem ordentlig i øyeblikket. Men det er ikke bare pasientrelasjonen som står i fare når helsearbeidere er overarbeidet.

Hva kommer overarbeidet av?

Helsevesenet sliter med mye sykdom blant mange av sine ansatte. Og mange av disse er syke og brent ut på grunn av situasjonene på jobb. Det finnes arbeidslover som skal sikre at ansatte ikke jobber alt for mye over visse perioder. Når det derimot er mye fravær og sykdom blir det fort slik at ansatte blir kalt inn til å jobbe overtid eller jobbe doble vakter.

Overarbeidet har vært slik det er i mange år. Og man ser at mange sykepleier, hjelpepleiere, helsefagarbeidere osv. er slitne av hvordan situasjonen er. Mange takker nettopp ja til overarbeidet ikke nødvendigvis fordi de vil, men fordi grunnlønna ikke er god nok. Og man ser at situasjon er nettopp slik i flere land rundt om i verden. Sykepleiere andre helsearbeidere kjemper for bedre arbeidsforhold og rettferdige lønnsforhold. Og de gjør ikke dette kun for egennytte, men for pasientenes del. At det skal være tilstrekkelig med bemanning så pasientene kan få tilstrekkelig med hjelp, støtte og nærvær er også noe av det de jobber mot. Flere studieplasser og kompetanseheving på studieplassene er også noe som trekkes frem for de forskjellige helsefaglige studieplassene. Når mange forlater yrket i sin helhet på grunn av det arbeidspresset og situasjonene man jevnlig møter på jobb blir det et stort tomrom som må fylles.

Pexels.com

Pasientsikkerhet i fokus

Jobben man gjør i helsevesenet tar utgangspunkt i at man jobber for pasientenes beste. Men hva innebærer det egentlig?

Selvstendighet og pasientstøtte

Man skal alltid oppfordre og gi støtte til pasienten så de kan være så selvstendige i det de klarer selv. Som stell, ordne seg mat og forflytning. Å sikre at de får gjort dette og får den støtten de trenger varierer litt i gjennomføring fra pasient til pasient. En pasient med demens for eksempler kan ha et større behov for kontinuerlig støtte og påminnelser for å gjennomføre disse oppgavene selv. Imens en pasient uten demens ikke opplever de samme utfordringene. Denne type tilpasning i arbeidet krever tålmodighet og ofte møysomelighet for å sikre kvaliteten på arbeidet.

På sykehjemmene eller på sykehuset er det gjerne flere som har et høyt behov for pleiehjelp i disse dagligdagse oppgavene. Da blir det fort slik at man må fordele oppgavene på de ansatte som er tilgjengelige og for noen pasienter blir det fort en del venting før det blir deres tur.

Hjemmesykepleien, og pasientstøtte i hjemmet

I hjemmesykepleien ser man mye av den samme problematikken, men har jobber man store deler av tiden helt alene. Her har man en fordelt tid som man er forventet å holde seg innenfor, hvor man skal gjennomføre mange oppgaver. Å sikre god kvalitet og pasientkontakt gjennom besøkene er viktige, sammen med at man følger tiltakene som er laget. Men her er det også viktig å være tilstede. Se de utfordringene pasienten har og hjelpe der man kan. Dokumentasjon er kanskje en av de viktigste oppgavene man også har her etter pasienthjelpen. Å sikre at man dokumenter de utfordringene pasienten selv deler og som man observerer kan ha stor viktighet for pasienten.

Mange pasienter ønsker å bli boende hjemme resten av livet, men mange opplever også å møte en vegg. Når man ikke lenger klarer seg helt alene og føler at hverdagen blir for utfordrende kan det bli aktuelt å vurdere omsorgsbolig, sykehjem eller eldrehjem. Men veien mot å få plass her er ofte lang, og vanskelig. Da er det ofte et godt hjelpemiddel å ha en veldokumentert historikk fra å bo hjemme. Saksbehandlerne ser ikke hverdagen hjemme hos pasientene og krever derfor at dokumentasjon fra leger, og andre helseinstanser som hjemmesykepleien dokumenterer dette godt. Først da kan det bli lettere å få plassen og hjelpen man trenger.

Men her lider også helseinstansene av videre overarbeid, manglende kompetanse og kunnskap, samt vanskelige arbeidsforhold. For så å sikre pasientsikkerheten i disse helseinstansene kreves det også mye bedring i systemet.

Men det er håp. For helsearbeiderne vil at ting skal bli bedre, og de kjemper så godt de kan for dette. Veien er kanskje lang, men omsorgen og ønsket for bedring ligger hos arbeiderne. De brenner for pasientenes beste.