Pacemaker – hva gjør den og hvordan fungerer den?

Medisinen gjør fremskritt hver dag, om det er gjennom å oppdag nye behandlingsmetoder eller forbedre de som er fra før. Pacemakeren har vært tilgjengelig på det medisinske markedet i flere tiår nå og er fremdeles med på å hjelpe flere hjertesyke i hverdagen.

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum AS.

Det erf flere forskjellige typer teknologi som kan implanteres og benyttes som livreddende hjelpemidler, av de best kjente er kanskje pacemakeren. Teknologien rundt nettopp pacemakeren har kommet langt og idag er det mange som har fått pacemaker, eller vurderes til å få dette. Men hva er det pacemakeren gjør, og hvordan er den med å forlenge livene til mange av de som får det?

pacemaker-cingulum
Bilde: Shutterstock

Hvordan fungerer en pacemaker?

En pacemaker blir vanligvis installert hos en pasient som opplever jevnlig bradykardi, altså kronisk eller tilbakevendende langsom hjerterytme. Pasienter med uregelmessig hjerterytme (arytmi), hjertesvikt eller kjent hjertestans er også aktuelle for å kunne få pacemaker. Da en pacemaker har som oppgave å registrere og analysere pasientens hjerterytme og gir små støt for å behandle arytmi er det viktig at man kun får dette hvis det er passende behandling for pasienten.

En pacemaker er alltid på, men er ikke alltid aktiv i den forstand at den aktivt gir støt. Mange som opplever bradykardi, takykardi og uregelmessige hjerterytmer har og perioder hvor hjertet klarer å slå relativt normalt. Men når hjerterytmen endrer seg og blir uregelmessig reagerer pacemakeren raskt med å gi et støt. Hjertet skal egentlig selv klarer å regulere hjerterytmen via elektriskestøtt som gis gjennom sinus og den atrioventrikkulære knuten. Det er sinusknuten som er hjertets naturlige pacemaker, som kick-starter nye hjertekontrasjoner.

Sinusknuten sender signal via His-bunten til den atrioventrikulære knuten som sikre at hjertemusklene kontraherer. En vanlig årsak bak behov for pacemaker ligger da ofte hos sykdom ved sinusknuten. Det finnes flere mulige diagnoser og tilstander som kan føre til sinusknute dysfunksjon, og det er ikke alle som krever pacemaker. Kroppen er tross alt drevet av kjemiske reaksjoner og balansene mellom flere biokjemiske variabler, og disse kan bli påvirket av medisiner, aktivitet, stress, kosthold og flere andre ting. Å finne årsaken bak en sinusknute dysfunksjon er derfor essensielt.

pacemaker-bilde-cingulum
Bilde: Shutterstock

Hvor legger man en pacemaker?

En pacemaker I seg selv er ikke en stor mekanisme. Den er derimot relativt stor i sammenligning med hvor stor sinus knuten er. Derfor blir det vanskelig å plassere en slik mekanisme for nære hjertet. Det er også ugunstig å ha en slik mekanisme for nært hjertet av andre grunner. For eksempel fordi den også blir vanskeligere å hvis noe skulle skje. Dessuten trenger hjertet å kunne utnytte helse hjerteposen til å slå så godt det kan. Derfor ligger en pacemaker som oftest like under huden på brystkassen. Da ligger der et par ledninger som snor seg ned til hjertet som sikrer at pacemakeren kan registrere hjertets funksjon og rytme. Hvis ikke hadde det vært vanskelig for den å vite når et støt eller to er nødvendig.

pacemaker-xray-cingulum
Bilde: Shutterstock

Les også:

Hva feiler det deg? – En innføring i SAMPLER og OPQRST

Jernlunger og polio

EKG-tolkning gjort enkelt

Fra nettbutikken: