Så mye lærer man

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen medisinstudent og redaktør hos Cingulum

Som hospitant på et aktivt og travelt sykehus er det ikke alltid en sykepleier eller medarbeider har mulighet til å håndpleie deg gjennom alt. Å være observant, og delta så mye man kan er en god måte å få med seg ny informasjon. Det kan også være en mulighet for deg å komme opp med spørsmål du kanskje har rundt prosedyrer ol. Men når sykepleierne og de andre medarbeiderne har tid hjelper de deg gjerne med å forstå bedre hva som skjedde og hvorfor.

Som medisin, sykepleier eller helsefagstudenter er det viktig å anvende teorien vi har lært på skolen i hvordan vi møter og eventuelt behandler pasienter. Men det er jo visse ting vi ikke kan gjøre med mindre vi har studert lenge nok, eller blitt autorisert.

Hva lærer man?

På sykehuset, som i andre helsesektorer og arbeidsplasser, er man avhengig av at ting opererer ordentlig. Som en velsmurt maskin, ville nok noen sagt. Men det er ikke alltid det skjer. Da må man legge inn en ekstra innsats får å kompensere for dette. Men man kan aldri glemme at de som jobber sammen på en avdeling er et team, og man hjelper hverandre der det trengs. Når en pasient som skal være sengeliggende, men plutselig befinner de seg langt nede gangen med en kateterpose slepende etter seg på bakken. Hva gjør man? Å lage en hel plan og diskutere fremgangsmåter har man ikke tid til. Kanskje noen korte beskjeder før man går avsted for å hjelpe pasienten tilbake til sengen sin og sikre at alt er bra med dem. Selv om man i noen situasjoner er ikke har for mye tid til å forklare og dreie ut om hva som skjer. Eller hva som må gjøres. Når dette ikke er mulig lærer man seg til å bli veldig effektiv i hvordan man kommuniserer informasjon. Å synse eller dele tilleggsinformasjon kan man gjøre når det viktigste er gjort unna.

Hvordan skal man hjelpe de pasientene som evner det, å gjøre mest mulig selv? Hvordan kan man vise forståelse og støtte under stort tidspress og mange andre pasienter som forventer det samme? Dette er ting som kan være utfordrende for noen, imens andre klarer det fint. Man må raskt bli kjent med pasientenes situasjon og behov, og være rask på fot når en alarm ringer. Men som hospitant er det jo ikke du som har hovedansvaret og skal helst forråde deg med sykepleierne/legene. Jo lenger man kommer i studieløpet, jo mer kan man gjøre. Alt bygger på erfaring, og det er slik vi sikrer god pasient behandling.

Hva lærte jeg?

Akkurat hva hver enkelt får ut av hospitering og utplassering varierer veldig på hva du kan fra før, og hva hospiteringsplassen tilbyr. Hvis du hospiterer på fødeavdeling lærer du kanskje ikke like mye om palliative pasienter som kommer for smertelindrende behandling. Personlig var jeg utplassert på kirurgisk avdeling hvor vi både hadde kar-pasienter og urologi pasienter. Da var det veldig variert hva man fikk være med å se og hjelpe til med. Blandt annet opphenging av antibiotika, hvordan man setter pvk, skyller pvk, legge kateter med masse mer.

På vår avdeling hadde vi mange pasienter inne med en variasjon av prostatakreft, blærekreft, atrieflimmer og mange flere sykdommer og diagnoser. For nyresvikt og nyreproblemer lærte jeg blandt annet hvilke prøveresultater man kan se på for å få et hint om at en pasient kanskje har nyresvikt, dette viste jeg ikke fra før. Da kunne vi også se hvor mye disse verdiene også kan variere veldig fra pasient til pasient med samme problem. Det var utrolig lærerikt.

Det er ikke alt som er enkelt å finne ut av selv, og mye kunne jeg ikke gjøre selv da jeg ikke har nok kursing i det. Men man lærer fremdeles en del av å se og høre på hva de andre gjør. Men når man kan så merket jeg at jeg lærte mer av å prøve selv. Slik er det ofte for mange. Men å komme med spørsmål og vise interesse teller mye for egen læring.

---

Andre artikler:

PVK-tips fra en sykepleierstudent

Hvordan sikrer man seg hospiteringsplass?

Tre tips til hvordan du aktivt kan lage din perfekte studieplass

Fra nettbutikken: