Forskjellige typer skylling
Skylling av forskjellige kateter varierer en del utifra hensikten med å skylle. Urinveiskateter for eksempel kan skylles fordi de er tette eller for å forebygge uønsket bakterievekst. Imens venøse og arterielle kateter gjerne skylles for å sikre funksjon og hygiene. Hyppighet av skylling varierer også en del.
Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum.
Skylling av veneflon og årekateter
PICC line, PVK, CVK også videre er forskjellige dypere årekateter som trenger jevnlig stell og skylling. Natriumklorid er standard skyllevæske her. For PICC line og CVK er det prosedyre å skylle før man gir medisiner og liknende for å sikre at den ikke har gått tett. Men det er også nødvendig å skylle etter ferdig administrering av medisiner eller transfusjon. Menge med skyllevæske kan variere veldig i tilknytning med hva som administreres. For eksempel ved endt blodtransfusjon via PICC line skal man skylle med minst 40 ml NaCl 9mg/ml. Imens ved andre iv administrasjoner via PICC line trengs minimum 20 ml. PICC line og CVK krever også spesiel teknikk på skyllingen da man må gjøre det støtvis. Dette er fordi det er kateter som er ført inn så tuppen ligger rett ved hjertet. Trykker man alt inn med en gang kan trykket i åren bli for stort og åren kan bli skadet.
PVK skylles også jevnlig, minst en gang om dagen når de er innlagt. Men gjerne oftere. Da er det også prosedyre å skylle før administrasjon starter og etter administrasjon har fullført. Her er det vanlig å bruke 10ml NaCl 9mg/ml sprøyter. Man kan sprøyte denne forsiktig inn med gjevnt trykk. Hvis PVKen er blitt tett eller har fyttet på seg kan det kjennes ut som at det er umulig å trykke inn noe væske. Hvis den ligger i albuen kan det også hende at dette skjer hvis pasienten har armen bøyd, da det blir knekk på kanylen.
Urinkateterskylling
Urinkatetere skylles vanligvis ikke like ofte som kanyler og liknende, med mindre det er spesielle behov. Etter operasjon av blæren og mye koagler kan skylling være aktuelt hyppig til det blit bedre.
Det finnes flere forskjellige skyllevæsker som kan brukes ettersom hva pasientens tilstand og behov er. Den medt grunnleggende er nok saltvannsløsning. Dette kan hjelpe hvis et kateter har gått tett. Men hvis dette ikke hjelper kan det være aktuelt å vurdere andre løsninger. Sitronsyreløsninger er noe sterkere enn saltvannsløsning og løser litt mer opp fortetninger. Disse finnes i flere styrker. Man kan også bruke Polihexidineløsning hos pasienter som jevnlig får bakterievekst og som kanskje sliter med mye tette kateter og grums. Dette er vurderinger som sykepleier og lege må jobbe frem til for den individuelle pasienten. Det finnes mange løsninger som kan hjelpe pasienten med de utfordringene de har med kateter, om det er midlertidig eller permanent.
Les også:
PVK-tips fra en sykepleierstudent
Tvilling-til-tvilling transfusjonssyndrom
