Traumeundersøkelsen steg for steg

Når vi får melding om ulykke/skadde, gjør vi en traumeundersøkelse. Den starter med: CABCDE. Hva er traumeundersøkelse og hva er det vi leter etter?

Skrevet av: Anne-Kari Vangen, ambulanselærling på 2. året og en av våre faste bloggere

I ambulansen møter vi ikke bare det syke menneske, men også det skadde menneske. I Norge har vi masse natur, lange veistrekker og dessverre vold. Skader kan skje hvor som helst, og mange kan også skade seg hjemme, og da må vi komme for å undersøke om pasienten er kritisk eller ikke kritisk skadd. Kritisk betyr at vitale funksjoner er i umiddelbar fare og kan være dødelig om de ikke får riktig behandling fort.

CABCDE

Når vi får melding om ulykke/skadde, gjør vi en traumeundersøkelse. Undersøkelsen starter med CABCDE.

Hvorfor starter den med C?

Om en person har en stor ytre blødning, må denne stoppes med en gang før vi går videre på undersøkelsen. Fordi uten sirkulasjon er det ikke noe oksygen transport til cellene.

Når vi ser/går mot pasienten kan vi allerede få en oppfattelse av pasienten sin tilstand. Er pasienten våken, puster han/henne, hvordan er skadestedet (hva har skjedd, kinematikk), ser vi blod osv.

A. Frie luftveier
B. Vurdere pustearbeidet
C. Vurdere hudstatus (pulssjekken kommer senere)
D. Vurdere besvisstheten
E. Skadestedet

Medisinskreferansekort-cingulum-lommekort
CINGULUMS MEDISINSKE REFERANSEKORT dekker den informasjonen du faktisk trenger som helsepersonell. Kortet er utviklet av helsepersonell for norskt helsevesen.

Når vi har brukt noen sekunder på dette, tar vi «topp til tå-undersøkelse». Dette gjør vi for å avdekke skader som kan være livstruende, og for å vite hvilken kompetanse pasienten trenger når han/hun kommer inn på sykehus.

Det er viktig å ha en systematisk undersøkelse, så man ikke går glipp av noe. Det er også kjempe viktig å ha god kommunikasjon med makker.

Traumeundersøkelsen steg for steg

1. Hodet

Først begynner vi med hodet:

  • se etter skader/tegn til kraniebrudd, blod, hevelse
  • sjekk pupillene (er de sidelike eller ikke)
  • kommer det blod eller væske ut av ørene?
  • om pasienten er bevisstløs: se i munnen om det er noe som er truende for luftveiene
  • kjenn på nakken (kjenn om det er feilstilling eller om du får smerterespons).

Her kan makker overta, og begynne med oksygenbehandling og tallfeste en respirasjonsfrekvens, og ikke minst, holde øyet med pasienten og fortelle om noe skulle endre seg.

2. Puls

Deretter gjør vi en pulsjekk:

  • Kjenne på radialis-pulsen og carotis-pulsen
    – kjenner du carotis, har pasienten perfusjon til hjernen.
    – kjenner du radialis-puls, har pasienten sannsynligvis et ok blodtrykk.
  • Du må også huske å sjekke om pasienten er kald og klam.

3. Lungene

Etter pulsjekken, lytter du på lungene. Vi lytter gjerne litt på siden, men lytt nok til å faktisk høre eller ikke høre lyder.

  • Bruk stetoskopet (det er derfor jeg alltid har det med i vesten min, slik at jeg har det tilgjengelig) og lyttt.
  • Lytt etter luftlyder. Er det like lyder på begge sidene? Ved nedsatt lungelyd kan man mistenke pnaumotorax.
Traume-cingulum

4. Kroppen

Deretter begynner du å sjekke kroppen, og her begynner du alltid øverst:

  • Sjekk kragebeinet: Er det like eller tegn til brudd?
  • Sjekk torax. Kjenn på bevegelsen når pasienten puster; er det symmetriske eller usymmetriske pustebevegelser? Stabil torax? Smertereaksjon, er sternum stabil? Kjenner man subcutant emfysem (altså luft under huden, kjennes ut som kramsnø).
  • Kjenn på de fire kvadrantene på magen. Kjenn litt under ribbeina på begge sider, og sjekk om pasienten har smerte. Leveren ligger på høyre side og milten på venstre side, og det er de du kjenner etter. Er magen er bløt eller hard? Er den hard, er det tegn på blødning i buken, men, da er gjerne pasienten kjempedårlig eller død for da har blødningen stått på en stund.
  • Et lite trykk på symfysen, se etter smerterespons.
  • Kjenn forsiktig på bekkenet. Er det feilstilt? Ikke ta på eller beveg det. Du skal ikke skade det mer om det er skadet, og i bekkenet er det stor fare for blødning, siden det ligger store blodårer der.
  • Kjenn på lårbeinet (femur). Er det hevelser eller feilstillinger? Ved blødning vil låret være hovent, og det kan blø ca 2 liter i låret.
  • Sjekk overarmene, og kjenn etter feilstilling. Har humerus fått seg en knekk, er det stor sjans for at torax også kan ha fått seg en skade. Det skal mye energi til for å knekke overarmen.
  • Sjekk ryggen. Kjenner nedover for feilstilling, smertereaksjon, og for å se om det kommer blod på hansken.
Ambulanselaerling-cingulum

Ny traumneundersøkelse på båren

Du kan ta en ny traumeundersøkelse når pasienten har kommet på båren, slik at du er sikker på at du ikke har oversett noe. I bilen revurderer man ABCD hele tiden, tar målinger, og finner ut om pasienten trenger traume-team. Tidlig varsling er viktig! Ikke alle pasientene trenger et traume-team, og noen er så heldige at de bare trenger en tur til en legevakt for en sjekk.

Det kan være noen små forskjeller fra foretak til foretak, så du må følge ditt foretaks systematikk og tiltak ved funn.

Rolig på jobb? Øv!

Jeg øver en del på traumeundersøkelsen når det er rolig på jobb. Men husk: det er sjelden at pasienten ligger fint på et gulv når du undersøker. Så dersom du øver inn denne undersøkelsen systematisk, vil det i det virkelige livet bli systemisk selv om pasienten ikke ligger så godt til. Man får gått igjennom alle punktene, slik at du får sjekket kroppen ordentlig.

Håper dere lærte noe av dette. Skrives!
– Anne-Kari

ambulanselaerlingen-instagram-cingulum-2
FØLG ANNE-KARI på Instagram for faglige tips og innhold.

Andre aktuelle artikler fra fagbloggen: