Forskjellen på arteriell og venøs blodgass

Hva er forskjellen mellom venøs og arteriell blodgass og hva er det man undersøker med disse?

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum.

Hva er det arteriell og venøs blodgass kan fortelle oss?

Arteriell og venøs blodgass benyttes for å vurdere kroppens evne til å sikre oksygenmetning rundt i kroppen. Det er også viktig for å evaluere respiratoriske og metabolske indikatorer for svikt. Her er noen av de verdiene man kan finne på disse testene.

Oksygenmetning (SpO2): måler mengden oksygen i blodet og hvor godt det blir levert til kroppens vev.
Arterielt oksygentrykk (PaO2): måler oksygentrykket i det arterielle blodet, og indikerer effektiviteten av oksygenoverføring fra lungene til blodstrømmen.
Karbondioksidtrykk (PaCO2): måler karbondioksidtrykket i det arterielle blodet og gir informasjon om effektiviteten til luftveiene til å fjerne karbondioksid fra kroppen.
Bikarbonat (HCO3-): måler nivåene av bikarbonat i blodet, som bidrar til å regulere kroppens syre-base-balanse.
pH: måler surheten eller alkaliteten i blodet og gir informasjon om balansen mellom syrer og baser i kroppen. En unormal pH kan indikere et respiratorisk eller metabolsk problem.

Samlet sett gir en ABG og VBG viktig informasjon om åndedretts- og metabolske funksjoner i kroppen og kan hjelpe helsepersonell med å diagnostisere og behandle ulike medisinske tilstander som blant annet respirasjonssvikt, metabolsk acidose og hjertesvikt.

En ABG kan gi en mer nøyaktig representasjon av oksygenering og syre-base-status i kroppen sammenlignet med en venøs blodgass, da den måler oksygen- og karbondioksidnivået i arterielt blod som nettopp har kommet fra lungene. ABG-er brukes ofte til å diagnostisere og overvåke behandlingen av respiratoriske og metabolske lidelser, inkludert respirasjonssvikt, metabolsk acidose og hjertesvikt, blant andre.

Bilde: nurse.org

Arteriell blodgass:

En arteriell blodgass (ABG) er en blodprøve som måler nivåene av oksygen og karbondioksid, samt pH i blodet.

Fremgangsmåten er som følger:

Forberede pasienten: Forklar prosedyren for pasienten, og klargjør området ved å rengjøre det med en antiseptisk løsning.
Finne arteriet: En ABG tas vanligvis fra den radiale arterien (på håndleddet) eller arterien brachialis (på armen). Pulsen kjennes og stedet blir deretter renset.
Punkter arterien: En skarp nål brukes til å punktere arterien og samle en blodprøve.
Samle blodprøven: Blodet samles i en sprøyte eller vakuumrør.
Analyser prøven: Prøven sendes deretter til et laboratorium hvor den analyseres for pH, oksygen og karbondioksidnivåer.

Arterielle blodprøver som skal sendes til blodgasstolkning må sendes med en gang. Hva en arteriell blodgassprøve kan gi oss en god del informasjon om kroppens helse. Venøs blodgass kan gi oss annen informasjon som også kan si mye om helsa di.

Venøs blodgass:

En venøs blodgass (VBG) er en blodprøve som måler nivåene av oksygen, karbondioksid og pH i blodet.

Fremgangsmåten er som følger:

Forberede pasienten: Forklar prosedyren for pasienten, og klargjør området ved å rengjøre det med en antiseptisk løsning.
Finne venen: En VBG tas vanligvis fra en stor vene i armen. Deretter blir stedet renset.
Punkter venen: En nål brukes til å punktere venen og samle en blodprøve.
Samle blodprøven: Blodet samles i en sprøyte eller vakuumrør.
Analyser prøven: Prøven sendes deretter til et laboratorium hvor den analyseres for pH, oksygen og karbondioksidnivåer.

En venøs blodgass (VBG) er en test som måler nivåene av oksygen, karbondioksid og surhet (pH) i blodet. Resultatene av en VBG kan gi viktig informasjon om funksjonen til luftveiene og de metabolske systemene.