Hva er en Farmasøyt?
Vi har farmasøyter som jobber med forskning, i diverse stillinger hos Helsedirektoratet og HELFO, eller som farmasøyt på sykehus. Det er mange muligheter innen farmasiyrket, om man tar bachelor eller master grad. Her forteller Theresa, som er ferdigutdannet reseptarfarmasøyt, om nettopp dette.
Skrevet av Theresa N. Thu Nguyen, farmasøyt.
Mitt navn er Theresa, jeg bor og jobber i Oslo. Jeg var ferdigutdannet reseptar-farmasøyt fra OsloMet i 2018 og jeg har jobbet i apotekbransjen siden 2015. For ett år siden startet jeg i en stilling som konsulent, og sitter nå i et drømmeteam som jobber med utviklingen av en ny forretningsløsning for et av Norges største apotekkjede.
Profesjonen er delt opp i to ulike beskyttede titler. Reseptar-farmasøyten har en treårig bachelorgrad, mens provisor-farmasøyt har en femårig mastergrad i farmasi. Hovedforskjellene på disse to yrkestitlene er lengden på studieløpet og at man med mastergrad har mulighet til å søke om driftkonsesjon – for å bli daglig leder i et apotek.
Kjemi, biologi, teknologi og menneskekroppen er stikkordene som beskriver hovedfokuset for farmasistudiet, men arbeidslivet har mye mer å by på. I løpet av studietiden får du praktiskundervisning der du lærer å utvikle og lage legemidler, samtidig som du aktivt får brukt de teoretiske kunnskapene fra undervisningstimene. Du må også gjennomgå en praksisperiode, som gir deg en smaksprøve på arbeidslivet. Gjennom studiet vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter som gjør deg til en «legemiddelekspert».
Karriemuligheter som farmasøyt
Apotekfarmasøyter
De fleste farmasøyter jobber på et apotek. Farmasøytene på apoteket sørger for at du får riktig legemiddel og rett bruk. Apotek farmasøytene er et viktig ledd mellom lege og pasient, de fungerer som slags dobbeltkontroll når pasientene skal ha medisin på resepter som kommer fra legen. De er eksperter på å informere og videreformidle riktig legemiddelbruk og sørger for at medisinforskrivningen er forsvarlig i henhold til gjeldende anbefalte retningslinjer. De besitter mye kunnskap om hvordan legemidlene fungerer i kroppen og kan svare på alle spørsmål relatert til legemidler.
I de senere årene har apotek farmasøyter fått lov til å anvende mer av sin kompetanse som helsepersonell for å avlaste legekontorene, blant annet med oppfølging ved medisinstart på enkelte faste legemidler, inhalasjonsveiledning for å oppnå best mulig virkning og vaksinasjonstjenester.
Jeg liker å kalle apotekfarmasøyter for «hverdagshelter». De er det nærmeste en kommer til et lavterskeltilbud for helsehjelp når legen ikke er lett tilgjengelig.
Så finnes det sykehusapotek som skiller seg litt ut i forhold til vanlige apotek. Der kan man jobbe med blant annet legemiddelproduksjon og oppfølging av legemiddelstudier.
Kliniske farmasøyter
På sykehuset samarbeider farmasøyter med sykepleiere om hvordan legemidler brukes, og gir råd til leger om medisinering. Leger kan ha vanskeligheter med å fange opp problemer knyttet til hvordan ulike legemidler kan påvirke hverandre, og pasientens individuelle reaksjon på legemiddelbehandlingen, særlig når pasienten behandles med flere legemidler, og det er her farmasøytenes kompetanse kan være til stor hjelp.
Andre arbeidsoppgaver kan innebære ansvar for medisinrom og gjennomføring av legemiddelrevisjoner. Avhengig av farmasøytens kvalifikasjoner, kan den enkelte ha ansvar for å utarbeide og holde undervisning for annet helsepersonell, og ivareta kliniske studier i avdelingen.
Flere muligheter med farmasibakgrunn
Vi har farmasøyter som jobber med forskning (må ha mastergrad og burde ha A/B i snitt), og noen få jobber innen legemiddelproduksjon, siden legemidlene vi har i Norge blir hovedsakelig produsert i andre land.
Ettersom mesteparten av legemidlene i Norge blir produsert i andre land, er vi avhengige av import. Hos legemiddelfirmaene blir farmasøyter ansatt i konsulentstillinger. Arbeidsoppgavene er bredt, og kan innebære blant annet markedsføring, reklamekontroll, produktlager og utarbeiding og revidering av prosedyrer. Slike oppgaver er viktige med tanke på at der er et stort regelverk som styrer hvordan man får lov til å markedsføre legemidler i Norge.
For å få til dette er legemiddelfirmaene avhengige av godkjennelse fra Statens legemiddelverk, et direktorat som skal sikre at alle legemidler som brukes i Norge har god kvalitet, er trygge å bruke og har ønsket virkning. Her sitter også farmasøyter i stillinger som for eksempel rådgivere.
Andre typiske arbeidplasser knyttet til regulering er Helsedirektoratet og HELFO. En del jobber også hos RELIS, informasjonssentre som svarer på spørsmål fra helsepersonell. De er uavhengige av legemiddelfirmaene, og er objektive.
Det er mye man kan gjøre med bakgrunn i farmasi!
Lær mer om farmasistudiene:
Les også:
Fra bekymring til business: Kan du endre helsevesenet?