Næringsstoffer – hva og hvorfor.

Skrevet av Heidi Lovise Rognhaugen, medisinstudent og redaktør hos Cingulum

Det kan være vanskelig å finne ut hvordan man best sikrer å få i seg alle typer næringsstoffer kroppen trenger. Ikke alle liker grønnsaker, og andre holder seg unna noen typer, eller alt av kjøtt. Hva gjør man da for å sikre at alle næringsbehov er dekket? Det er også mye forskjellig som kroppen trenger for å fungere optimalt, så det kan føles litt overveldende å holde oversikt. Her kommer en liten oversikt som forklarer det aller viktigste.

Hva er det kroppen trenger egentlig?

Det er mange kjemiske og biologiske reaksjoner som skjer i kroppen hele tiden, alt fra celledeling, gassutveksling, sårleging, vekst osv. Og for at disse aktivitetene skal kunne fortsette i kroppen er ett av de viktigste behovene for kroppen energi. Den mest grunnleggende energiomdannende reaksjonen som finner sted i kroppen er celleånding. Da er utgangspunktet et glucose molekyl. Hvis man har mer glukose i systemet enn man trenger kan det bli omgjort til glukagon og lagres in leveren. Men kroppen trenger mye mer en kun energi.

Noen av de viktigste næringsstoffene kroppen trenger kommer i form av fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer, og mineraler.

Proteiner som næringsstoff

Proteiner er både en viktig byggesten og hjelpemiddel for naturlige reaksjoner i kroppen. De er sammensatt av aminosyrer som er konfigurert i veldig spesifikke rekkefølger, og er essensielle deler av syntese av og hva hormoner og enzymer er. Per dags dato er det for det meste 20 aminosyrer, hos mennesker, som kan settes sammen i uendelige kombinasjoner for å lage mange forskjellige proteiner. Vi kan gruppere aminosyrer inn i to, de som kroppen ikke klarer å produsere selv, og som må tilfører vi mat er essensielle aminosyrer. Derimot er de andre ikke-essensielle aminosyrer da kroppen selv kan produsere de. Det er 12 aminosyrer som er ikke-essensielle, og 8 som er essensielle. De er som følger:

Proteiner består for det meste av ca. 16% nitrogen og er derfor en av hovedkildene til nitrogen i kostholdet. Basert på hvor mye nitrogen som er brutt ned i kroppen og skilt ut i urin kan man finne ut om kroppen er i proteinbalanse. Dette betyr at kroppen tar inn og produserer like mye proteiner som kroppen bryter ned og nitrogennivået i kroppen holdes stabilt. Dette skyldes at aminosyrer fra protein som inntas utover det som trengs til å bygge proteiner, vil bli brukt som en energikilde, hovedsakelig ved å bli oksidert i leveren. I denne oksidasjonsprosessen dannes ammoniakk, og siden ammoniakk er giftig, omdannes denne til urea i leveren. Det er dermed svært krevende for kroppen å bruke protein som energikilde. Proteiner er også med som et viktig komponent av muskelfunksjon og general bevegelse.

Men hvor kan man finne de proteinene kroppen trenger i maten vi spiser?

Det er mange kilder til protein i mat. Når en type mat inneholder alle de essensielle aminosyrene, kaller vi det fullverdig protein. Eksempler for denne type mat er:

• Kjøtt
• Fugl
• Fisk
• Egg
• Melkeprodukter
• Soyabønner.

Andre kilder til protein kan også finnes i:

• Korn
• Ris
• Mais
• Bønner
• Erter
• Linser
• Nøtter.

---

Karbohydrater som næringsstoff

Karbohydrater er for det meste en kilde for energi i kroppen, men kan også være mulige byggestener i kropper etter nedbrytning. De kan inngrupperes i fire klasser, etter hvor store og kompliserte de er. Disse klassene er monosakkarider, disakkarider, oligosakkarider og polysakkarider. Monosakkarider er grunnlaget for alle de andre da det er disse som bindes sammen. De best kjente monosakkaridene er nok glukose, fruktose og galaktose. Når disse bindes sammen kan de disakkaridene laktose (glukose og galaktose), sukrose (glukose og fruktose) og maltose (to glukose molekyler).

Fordøyelse av karbohydrater starter i munnen med amylase i spyttet som begynner med å bryte ned stivelse. Større karbohydrater brytes videre ned i magesekken hvor flere enzymer skilles ut og jobber sammen med den sterke syren. Videre skilles også enzymer i tarmen ut for å bryte ned bl.a. disakkarider. Når disse er brutt ned til monosakkaride kan de absorberes direkte gjennom tarmveggen.

Glukose, fruktose og galaktose kan så bli fraktet til leveren. Lever klarer både å omdanne fruktose og galaktose til glukose, men også lagre på glukose som er til overs. De fleste glukosemolekyler derimot blir med blodstrømmen videre og blir brukt i celleånding og er viktige for å regulere nivået av glukose i blodet. Ved høye nivåer av glukose i blodet kan insulin bli skilt ut for å bryte det ned.

Men hvor kan man finne de karbohydratene kroppen trenger i maten vi spiser?

Når karbohydrater er en så essensielt del av energiinntaket til mennesker er det en god ide å kjenne til noen gode kilder vi kan inkludere i kostholdet vårt. Slik som disse:

• Havre
• Pasta
• Bananer
• Bønner
• Popkorn
• Quinoa
• Søtpotet
• Bær

---

Fett som næringsstoff

Fett sammen med karbohydrater er de viktigste kildene til energi i kroppen, med noe bidrag av fiber. Disse er sammensatt av fettsyrer og glyserol. Fett kan være sammensatt av mange fettsyrer, vanligvis mellom 12-22. Den de fleste kanskje kjenner best til er nok triglyserid, som kan visualiseres under.

Fettsyrer, som komponent av fettkjeder, grupperes videre mellom mettede og umettede fettsyrer. Mettede fettsyrer har en karboksylsyre, og alle andre karboner kan mettes med hydrogen atomer. En umetted fettsyre har derimot en eller flere dobbelbånd mellom karbon atomer. Det er lettere for kroppen å bryte ned enkle kovalente bindinger, og derfor er mettede fettsyrer antatt å være sunnere.

Men hvor kan man finne det fettet kroppen trenger i maten vi spiser?

Det er mange kilder til fett i mat, og det er derfor mange gode måltider og ingredienser som man kan kombinere for å få i seg tilstrekkelig med fett. Den anbefalte andelen av energikildene i mat er mellom 25-40 prosent, i henhold til tall fra Helsedirektoratet. Noen gode kilder er som følger:

• Avokado
• Oliven
• Fisk (med omega-3)
• Melk og meieriprodukter
• Forskjellige typer kjøtt
• Plantefrø og planter

Kilder:

https://nhi.no/kosthold/ernaring/protein/

https://nhi.no/kosthold/ernaring/karbohydrater/

https://nhi.no/kosthold/ernaring/fett/

https://sml.snl.no/ernæring

---

Andre artikler:

Vitaminer, det du trenger å vite. Og dos & dont´s av vitamin tilskudd

Hva gjør egentlig pankreas?

Anafylaksi og avocado

---

Produkter: