Konseptkart – en studieteknikk
Men hva er egentlig poenget med alle disse stikkordene, pilene og strekene? Mari forklarer fordelen med konseptkart.
Skrevet av Mari Johansen, Sykepleierstudent og fast blogger for Cingulum
Dette er kanskje en ny studieteknikk for deg, og det er utvilsomt noe som kan ligne på et tankekart på sterke steroider, eller noe som er produsert i en koffeinindusert stresstilstand i en eksamensperiode. Men hva er egentlig poenget med alle disse stikkordene, pilene og strekene?
Konseptkart er en metode som hovedsakelig baserer seg på aktiv læring. Det innebærer å knytte sammen ideer, tanker og fakta på en visuell og oversiktlig måte. Nøkkelord, ideer og tegninger blir koblet sammen med piler, streker eller andre ord («koblingsord»). På denne måten forklares sammenhengen mellom to ulike punkter.
Målet med å lage konseptkart er å utvikle logisk tekning, og for å effektivisere studeringen ved at koblinger og sammenhenger blir lettere å se gjennom visuell fremstilling. Det gjør det også lettere å se helheten og «det store bildet» når et tema er stort, spredt og/eller uoversiktlig.
Tankekart eller konseptkart?
Men hva er forskjellen på et tankekart og et konseptkart; de ser jo så like ut? Tankekart er gjerne enkle, men fleksible, og relaterer seg oftest rundt et hovedtema. Det får gjerne en slags hierarkisisk vifteform mens en jobber, og undertemaene står for seg selv men kobles ikke sammen til hverandre. Konseptkart derimot er mer komplekse i utformingen, kan inneha ett eller flere ulike tema. Koblingene mellom undertemaene og ideene gjør at det visuelt blir mer «flytende» enn ved tankekart.
Begge studieteknikkene er gode, da de involverer at du aktivt jobber med faget for å utforme notatene («kartene») dine og strukturere faktaene og ideene.
Personlig brukte jeg en del konseptkart i forbindelse med å lære anatomi og fysiologi, da det er mange fysiologiske prosesser som virker på hverandre, og jeg trengte det visuelt for å forstå selve gangen i det. Dette gjelder spesielt med blodtrykksreguleringen, som er en kompleks prosess med mange faktorer som påvirker hverandre.
Hjelp til oppgavestruktur
Konseptkart kan også være et godt hjelpemiddel for å strukturere blant annet en oppgave eller en hjemmeeksamen. Da kan du ta utgangspunkt i det du vet du vil ha med i oppgaven for å besvare oppgaveteksten. Så kan den visuelle fremstillingen gjøre at du ser sammenhengen med for eksempel etikk og jus, og igjen sammenhenger til velferdspolitikk og forebyggende helsearbeid. Siden neste del av oppgaven handler om for eksempel velferdspolitikk, så kan du avslutte den første oppgaven med dette for å skape en rød tråd til resten av oppgaven. Dette kan hjelpe med å skape en bedre flyt i teksten, siden du har større forståelse av «det store bildet».
Det er mange måter å jobbe med konseptkart. Dessverre er dette en studieteknikk og et læringsverktøy som man sjeldent får lært i løpet av grunnskolen eller i videre utdanning. Likevel har det vist seg å være en god ressurs når man først har knekt koden. Så her må du prøve og feile, utforske studieteknikken i ulike situasjoner og fag, til du finner noe som passer for deg. Det viktigste er at du finner en måte å lage konseptkart som virker for deg, og som hjelper deg i studiehverdagen.
/Mari
Lær å studere smartere med disse bøkene fra nettbutikken!
Andre aktuelle artikler skrevet av Mari: